Ferske Sintef-tall er nedslående. Det ble solgt kun 11 prosent elektriske lastebiler og 23 prosent elektriske langdistansebusser i 2024. Når den samme prosentandelen for elbiler er 85 prosent, peker det på en formidabel utfordring for tungtransporten.
De står nemlig overfor sin største omstilling noensinne; sektoren må elektrifiseres. Fra 2028 vil Statens vegvesen i hovedsak stille krav om nullutslippsmaskiner i alle nye utbyggingsprosjekter.
Det viktigste klimatiltaket
Miljødirektoratet har pekt på nettopp elektrifisering av tungstransport som det nest viktigste klimatiltaket vi kan realisere som samfunn frem mot 2030. Men å elektrifisere tungtransporten er langt mer utfordrende enn det er å sette et batteri i en personbil. Det er dyrt, og ifølge TØI kan miljøpåvirkningen av elektrifisert tungtransport diskuteres.
Dette er utfordringene i grove trekk:
- Batterikapasitet: En elektrisk lastebil må kunne transportere tunge lass over lange avstander uten hyppige ladepauser.
- Ladeinfrastruktur: Hurtigladere for tunge kjøretøy må plasseres strategisk for å unngå unødvendige stopp.
- Geografiske utfordringer: Norge har lange transportstrekninger og spredt befolkning, noe som krever en godt utbygd ladeinfrastruktur.
- Resirkulering: Stort forbruk av metaller til batteriproduksjon fordrer økt og bedre koordinert resirkulering av batterier.
Mitt budskap til dere er dette: Til tross for disse utfordringene har Norge unike forutsetninger for å lykkes. Gjennom politiske vedtak, teknologisk innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat sektor kan vi drive utviklingen raskere enn noe annet land.
Norge har unik mulighet til å lykkes
For å faktisk realisere dette klimatiltaket, kreves det strategiske grep, og her skiller Norge seg ut. Vi trenger følgende:
- Hurtig utbygging av ladeinfrastrukturen. Det investeres massivt i hurtigladestasjoner langs de viktigste transportkorridorene. Dette reduserer ladetid og gjør elektriske lastebiler mer konkurransedyktige på sikt.
- Integrering av fornybar energi. Norge har en unik mulighet til å koble elektriske transporter direkte til fornybare energikilder som vind- og vannkraft, noe som gjør sektoren enda mer bærekraftig.
- Økonomiske insentiver. Statlige tilskudd og investeringsstøtte driver omstillingen fremover. Norge har Enova, som gjør overgangen mer økonomisk overkommelig.
Den massive gevinsten
For å komme dit må det iverksettes hurtigvirkende og konkrete tiltak. Det betyr en stor satsing på forskning og utvikling for å skape bedre batterier og resirkulere dem, samt nye løsninger som trådløs lading for tungtransporten. Vi trenger også et regionalt samarbeid i Norden for å sikre standardisering og mer effektiv ressursbruk. Dernest må aktørene ta sats og satse elektrisk.
Den tiltroen vil aktørene få gjennom en vedvarende tydelig klimapolitikk, innovasjonsvilje og tverrsektorielt samarbeid. For Norge har etter mange parametre en unik posisjon til å lede an i overgangen til utslippsfri tungtransport.
Fordelene for miljøet globalt sett er viktige. Men forbedringen på luftkvaliteten i lokalmiljøene spiller også en viktig rolle for vår helse og velvære: Lufta langs de mest trafikkerte veiene er, takket være økt bruk av elbiler, blitt mye bedre de siste årene, bekrefter Statistisk sentralbyrå. Elektriske kjøretøy reduserer utslipp av skadelige stoffer som nitrogenoksider (NOx) og partikler (PM), som er vanlige fra bensin- og dieselkjøretøy.
Dermed blir mitt siste spørsmål ikke om vi skal ta ledelsen, men om vi evner å gjøre det raskt nok?
Små dråpers hemmeligheter kan gi smelteverk store gevinster
