Hvorfor er ikke mobilprodusentene pålagt å tilby telefonmodeller som har uttrekkbar antenne, slik de tidligere modellene hadde?
Det synes åpenbart at en god del av den høyfrekvente strålingen går klar av hodet, dersom den kommer fra en uttrukket antenne, fortrinnsvis på 7,5 cm som er 1/4 bølgelengde. Også brukerens hånd vil delvis skjerme den høyfrekvente strålingen når antenneelementet sitter inni selve apparatet. Jeg har selv fått dette bekreftet etter å ha slaktet et par gamle Siemens C35/M35-apparater.
Den gangen jeg brukte "walkie talkie" mye, var kompakte antenneløsninger betraktelig mindre effektive enn full kvart, halv eller 5/8-dels bølgelengde antenner. Tilsvarende vil også gjelde for kortere bølgelengder, selv om tapet kan kompenseres med langt mer avansert elektronikk, mer følsom mottaker, bedre modulasjonstype, feilkorrigeringsmekaniskemer og forsåvidt andre typer antennekonstruksjoner (men som det ikke er plass til i mobiltelefoner). Ved å tilby telefoner med uttrekkbar antenne ville mobilprodusentene også lettere komme fri av eventuelle søksmål etter skadevirkninger fra radioenergien, dersom de har tatt åpenbare skritt for å begrense effektnivået med mer effektive antenneløsninger, som ikke skjermes av hodet. Ironisk nok vil løsningen med uttrekkbar mobilantenne også tilby brukeren lengre taletid på én oppladning og bedre dekning pga. bedret antennegain. Et eventuelt pålegg til mobilprodusentene om å tilby uttrekkbar antenne vil således ikke gi belastninger i form av dårligere ytelse fra produktet, slik miljø eller helsepåbud endel ganger gjør.
En ofte foreslått løsning for å begrense eksponeringen for stråling er bruken av handsfree-sett, men de introduserer nye, praktiske og potensielt helsemessige problemer. Noen av disse baserer seg på bruk av Bluetooth radiooverføring mellom telefon og mikrofon/øreplugg. Det vil medføre enda mer eksponering for kortbølget radio, samtidig som mobiltelefonen da gjerne bæres på kroppen og likevel eksponerer kroppen (dog ikke hodet) for radioenergi.
Vanlige handsfree-sett er selvfølgelig et alternativ, men de er for spinkle og går lett i stykker. Undertegnede har eksempelsvis to mobiltelefoner, og det blir upraktisk å nøste opp i handsfree-ledningene når telefonene har ligget i samme lomme. Undertegnede har brukt opp et utall slike handsfree-sett, og det er nok begrenset hvor mye folk flest fortsetter å kjøpe inn stadig nye slike, for å beskytte seg mot strålingen.
Den eneste, virkelig gode løsningen for å begrense eksponeringen for stråling gjenstår da med bruken av uttrekkbar antenne som bør rage opp noe over hodet, slik at friest mulig sikt til basestasjonen kan oppnås.
Mobilprodusentene har mottatt kopi av denne oppfordringen og er dermed gjort oppmerksom på den åpenbare muligheten for å tilby telefoner med uttrekkbare antenner. Dette er noe som kan bli trukket fram som et argument for å holde mobilprodusentene helt eller delvis erstatningsansvarlige, dersom det viser seg å være helseproblemer forbundet med eksponering for strålingen, som er betinget av eksponeringsdosen.
Thomas Henden, Oslo
