– Den kommunale selvråderetten i arealplanleggingen må vike for hensynet til å unngå klimagassutslipp, hvis man skal nå målet om netto nullutslipp fra arealbrukssektoren innen 2030, sier generaldirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet på en pressekonferanse tirsdag.
Hun har ledet utvalget som har vurdert klimagassutslipp fra arealbruk – for eksempel ved å ta av skog, myr og dyrkbar jord for å etablere hyttefelt, boligområder, veier eller næringsparker.
Utvalget leverte tirsdag sin rapport til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
.png)
Kinesisk romsonde skal være på vei tilbake fra månen
Inngripende tiltak
Hambro varsler behov for kraftige og inngripende tiltak hvis vi skal ha noen mulighet til å nå målet om netto nullutslipp fra denne sektoren – altså at de samlede utslippene fra landarealet ikke er større enn det samlede opptaket av klimagasser – innen 2030.
– Det må betydelige innstramminger rundt hvilke nedbygginger som skal skje, dersom vi skal ha sjans i havet til å oppfylle forpliktelsen om netto nullutslipp, sier hun.
– Dersom vi skal lykkes med å redusere utslippene, og samtidig ta vare på naturmangfold og produksjonsgrunnlaget for landbruket, er det behov for å regulere utbygging strengere. Det vil si å unngå å bygge ned areal, flytte byggingen til mindre karbonrike arealer og bygge på bedre måter, sier Hambro.
Kommunene har nøkkelrolle
Kommunene spiller en nøkkelrolle i forvaltningen av den delen av norsk natur som ikke er vernet. Utvalget mener derfor:
- at kommunene må få klare føringer fra statlig hold om hvilke planlagte utbygginger som må endres eller droppes.
- at statens rett til å gripe inn i utbyggingsplaner – statsforvalterens innsigelsesrett – må styrkes.
- at kommunene må gjøre grundige vurderinger av om muligheten for fortetting og transformasjon er tilstrekkelig benyttet før man tar nye areal i bruk.
- at det antakelig vil være behov for å gå igjennom hele arealpolitikken og justere regelverket betydelig.
NRK: Unibuss reddet fra konkurs
