SNØSKRED

Utvikler droner som kan varsle skred

De prøver å oppdage raset før det skjer. Nå lager forskere droner som er hardføre, kan fly lavt over terrenget og varsle både snøskred, steinsprang og kvikkleireskred.

Forskerne ved Sintef bygger sine egne droner for å få dem stabile nok og for å få plass til de sensorene som trengs.
Forskerne ved Sintef bygger sine egne droner for å få dem stabile nok og for å få plass til de sensorene som trengs. Foto: SINTEF
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
29. jan. 2021 - 11:44

Om noen år kan forskere ved SINTEF ha sørget for at det blir lettere å varsle skred før de skjer – og å redde liv etter at det har rast.

Den fargerike amerikanske forretningsmannen David Schmidt åpnet denne uken dørene til Thunderstrike Aviations nye hangar på HCA Airport utenfor Odense. Herfra skal det utvikles og produseres langtrekkende droner. Thunderstrike har imidlertid ennå ikke fløyet i Danmark.
Les også

Hemmelig motor skal kickstarte dansk droneproduksjon

Kartlegger rasfare

Bastien Dupuy leder prosjektet som har fått navnet GeoDrones. Målet er å utvikle droner og teknologi som kan kartlegge rasfare.

Bastian Depuy leder GeoDrones-prosjektet hos SINTEF <i>Foto:  Sintef</i>
Bastian Depuy leder GeoDrones-prosjektet hos SINTEF Foto:  Sintef

– Det er flere prosjekter som går samtidig, og vi har allerede fått gjort mye. Vi utvikler ikke bare selve dronen, men også forskjellige typer sensorer som kan samle data som vi bruker til å overvåke og forutsi ras, forteller forsker Bastien Dupuy på nettsidene til SINTEF.

Det gjelder enten det er stein, snø eller leire som kan rase ut – eller om det er flom som truer, for den saks skyld.

– Dronene kan gjøre mye. Vi kan bruke dem til å fly over store områder for å finne de stedene der det er mest sannsynlig at det kan rase. Så, når du har funnet dem, kan du overvåke tettere, samle data hver måned eller hver uke og se på utviklingen for å finne ut hvor stor faren er, sier Dupuy.

– Det viktigste vi kommer til å gjøre, blir å varsle om snøskred som stenger norske vinterveier, sier han.

Stykkprisen til MQ-4C Triton har på et år økt med 117 prosent, ifølge den amerikanske riksrevisjonen.
Les også

Kjempesprekk for dronen Norge vurderer

Bygger droner selv

Forskerne bygger sine egne droner. Norge er værhardt, og en vanlig drone av den typen du kan kjøpe på butikken, er ikke stødig nok. Dessuten skal SINTEF-dronene bli mer fleksible med plass for flere typer sensorer. De er utstyrt med kameraer for å lage 3D-modeller av terrenget.

– Da kan vi se hva som beveger seg. Så kan vi legge til andre sensorer for å få informasjon under overflaten. Elektromagnetiske sensorer kan hente ut informasjon om ustabile lag lenger ned i bakken. Hvis vi kombinerer kamera og andre sensorer, kan vi kartlegge både overflaten og lagene under, forklarer han.

Forskerne overvåker blant annet bevegelsene i fiskens munn for å avsløre pusten. Det skjer på individnivå. Dette bidrar til å avsløre om noe er galt, før fisken får synlige skader.
Les også

Kan gjøre oppdrett mer humant: Fant en måte å overvåke laksens pust på

Tryggere og mer nøyaktig enn fly og helikopter

Når raset går, skal det helst ikke komme som noen overraskelse. Dronene følger med enten det er stein, snø eller leire som kan rase ut. <i>Foto:  SINTEF</i>
Når raset går, skal det helst ikke komme som noen overraskelse. Dronene følger med enten det er stein, snø eller leire som kan rase ut. Foto:  SINTEF

Det går an å kartlegge fra fly og helikopter, men ikke like nøyaktig. Så kan folk gå på bakken og måle.

– Men det kan være farlig, enten fordi det er bratt eller rett og slett fordi det er rasfare. Droner er tryggere, billigere og kartlegger større områder raskere og mer nøyaktig, ifølge Bastien Dupuy. Ikke trenger skreddronene pilot, heller. De skal programmeres slik at de flyr på egen hånd.

– Vi har et par prototyper nå som flyr som de skal, og to typer sensorer. Allerede med dem får vi veldig detaljert informasjon om terrenget i tre dimensjoner. Nå arbeider vi med sensorene som skal måle under overflaten og prøver å bestemme hvilke vi skal bruke, sier Dupuy.

En antenne-nese er skapt i et laboratorium på Gjøvik.
Les også

Kunstig «nese» snuser seg fram til skadet frukt og bedervet kjøtt

 
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.