Utviklingen innenfor området ITS (Intelligent traffic Systems) går i rivende tempo, og det særlig innenfor overvåking og styring skjer de største fremskrittene som vil prege faget veg og trafikk i årene som kommer. Overraskende for mange ligger Norge helt i tet innenfor området trafikkovervåking, takket være utviklingen av den nasjonale vegtrafikksentralen i Oslo. Sammen med fire andre regionale sentraler i henholdsvis Bergen, Porsgrunn, Trondheim og Mosjøen sørger operatørene på trafikksentralene for et våkent øye på trafikk og eventuelle ulykker som til sammen omfatter 92 000 km av tunneler og veger her til lands.
Mens man her hjemme har valgt å bruke ressursene på å holde et våkent øye med trafikken, og raskt være på plass med informasjon og hjelp ved stopp eller ulykker, har ITS-investeringene i mange andre land fokusert mot såkalte trafikkstyringssystemer som betjener trafikklys, skilt etc.
- Arbeidsmottoet for alle som jobber her er at vi raskt skal ordne opp i de små ting, for på den måten unngå at store ulykker oppstår, forteller Arnulf Wibe, som er seksjonsleder for Vegtrafikksentralen Øst i Oslo sentrum.
Høyteknologisk senter
På det store operasjonsrommet på vegtrafikksentralen blafrer bilder fra tunneler og strekninger på Østlandet inn. Det er særlig de høytrafikkerte strekningene i Oslo-regionen, samt hovedledene på E6 og E18 hvor oppmerksomheten er konsentrert. Fra til sammen 700 kameraer strømmer informasjonen inn. Totalt 36 tunneler blir fulgt med av våkne øyne.
- Over 15 000 tekniske objekter blir styrt herfra, så det sier seg selv at i dette huset er det samlet mye teknologi. Ved hjelp av såkalte detekteringskameraer oppdager systemene selv om noe uforutsett oppstår i for eksempel en tunnel. Hvis biler stopper eller kolliderer, fryses bildet på skjermen umiddelbart, og vi ser hva som har skjedd. Sekunder etter legger vi ut melding på internett og sender den til de største radiostasjonene om at f. eks ett av løpene i Festningstunnelen er stengt på grunn av trafikkuhell. Parallelt med dette sitter politiets folk her og ser på de samme skjermene som oss, og de sørger for utrykning av politi, brannvesen og ambulanse om det er behov for det. Takket være kameraene kan vi sette i gang full tiltakspakke bare sekunder etter at ulykken har skjedd, forteller seksjonslederen.
50 000 meter kabel
Arnulf Wibe forteller at oppbyggingen av sentralen består av totalt 15 såkalte IKT-systemer, store datasystemer som sørger for innhenting, bearbeiding og fomidling av trafikkinformasjon av alle typer. I tillegg til at det høytrafikkerte vegnettet overvåkes tett, styres også mange andre funksjoner. F.eks betjener sentralen alt av variable skilt og bommer på flere av høyfjellstrekningene i regionen. Når bommene på Dovrefjell går ned pga av dårlig vær, så styres det fra en datamaskin på Akershuskaia i Oslo.
For å få datastrømmen inn og ut av bygget, har Statens vegvesen bygget opp en helt egen infrastruktur i vegnettet med fiberoptisk kabel som fører denne informasjonen frem og tilbake. Bare innenfor veggene til sentralen i Oslo sentrum ligger det over 50 000 meter kabel. - Det har i noen sammenhenger vært på tale å flytte denne sentralen ut til distriktene. Faktum er at det vil komme til å koste flere hundre millioner kroner pga av det teknisk kompliserte oppbyggingen rundt det vi holder på med her, slår Wibe fast.
Storskjerm til 10 mill!
Til neste år står nok en nyinvestering for tur. Da skal en storskjerm som dekker operasjonsrommet fra gulv til tak på plass. Denne vil fungere slik at med en gang man får avviksinformasjon fra ett av de mange datasystemene eller kameraene, så vil dette vises på veggen. - På den måten får alle som er på vakt samme informasjon på samme tid. Dette vil ytterligere effektivisere samspillet mellom de tre enhetene som er her her; overvåking og styring, informasjon og politiets trafikksentral. Investeringen, som vil komme på rundt 10 millioner kroner, skjer som en del av utbyggingen av overvåkingssystemet i tilknytning til de nye tunnelene under Bjørvika.
Vegtrafikksentralene er den eneste delen av vegvesenets virksomheter som idag har 24 timers drift. På hver vakt er det fire til seks personer, som sitter i operasjonsrommet og håndterer det som er av hendelser og henvendelser. Men totalt er det nærmere 50 personer knyttet til driften av Vegtrafikksentralen Øst. Mange er knyttet til teknisk drift av systemene. Dessuten har sentralen en egen vaktbil, som rykker ut med en gang det er motorstopp eller ulykke i en av tunnelene i Oslo.
- Erfaringene har vist når en bil har stoppet opp i vegkanten på en høytrafikkert veg eller i tunnel, så er det bare et tidsspørsmål før noen kjører inn i den. Derfor må vi være raskt ut for å fjerne den ut fra kjørebanen. På den måten luker vi bort små ulykker som ellers fort kan blir store, forteller Arulf Wibe.
