Blant dem som jobber med vannforsyning har det lenge vært kjent at forfallet i ledningsnettet øker.
Nå vil helsemyndighetene ha svar på hvorfor stadig flere blir syke av å drikke vann.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt seks millioner kroner til studien, som skal gjennomføres av Folkehelseinstituttet.
Mangler kunnskap
– Det er kun gjort noen få studier. Disse viser at drikkevann kan gjøre folk syke, sier seniorrådgiver Susanne Hyllestad ved Folkehelseinstituttet.
Hun bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de regner med at det også skjer i Norge, hvor vi tradisjonelt har trodd at vi har vann av ypperste kvalitet.
Det er to forhold ved drikkevannet som kan forårsake sykdom – oftest diaré og magesjau.
Det ene er svikt i vannbehandlingen, at tilsetting av klor eller UV-bestråling feiler. Den andre er lekkasjer. Normalt er det overtrykk i drikkevannsledningene, og da vil lekkasjer kun være et driftsteknisk og økonomisk problem.
Men om det skulle oppstå trykkfall, for eksempel ved at en eller flere pumper svikter eller at det oppstår brudd, kan forurenset vann trenge inn i ledningsnettet. Avløpsrør og kloakkrør ligger ofte tett mot drikkevannsrør.
- Den høyeste lekkasjeprosenten i Norge: I denne kommunen forsvinner 73 prosent av vannet ut i ingenting
SMS-rapportering
De opp mot 11 000 deltakerne skal hver måned, via SMS, melde inn om de har hatt sykdom, sammen med opplysninger om eget vannforbruk.
Dataene skal så samkjøres med data samlet inn fra vannverkene, og forskerne skal se om de finner noe mønster.
Om antall med magesjau øker signifikant kort tid etter at det har vært undertrykk i nettet er det nærliggende å tro at det er en sammenheng.
– En av grunnene til at vi vet så lite i dag er at de færreste oppsøker lege når de har oppkast eller magesjau. De blir hjemme fra jobben, pleier seg selv og venter til det går over, sier Hyllestad.
Etter svensk mal
Den norske Drikkevannsstudien er laget etter samme mal som en studie svenske Livsmedelsverket gjorde i Ale kommune i 2012–13. Ale kommune har knapt 30.000 innbyggere og grenser til Göteborg.
– Vi fant at drikkevann var årsaken bak seks prosent av de som hadde magesykdom, sier projektleder Jonas Toljander.
Om funnene fra Ale oppskaleres til hele Sveriges befolkning tilsier det at 175.000 rammes av alvorlig akutt gastroenteritt hvert år, forårsaket av drikkevann.
Akutt gastroenteritt defineres i Legevakthåndboken som akutt infeksjon i mage og tarm. Klinisk diagnose basert på oppkast, diaré, magesmerter og feber i forskjellige kombinasjoner.
- Norges smarteste hjem: Her bor de helt avkoblet fra både strømnett, vann og avløp
Over 90.000 blir syke
Gitt at omfanget er det samme i Norge tilsier det at drøyt 92.000 nordmenn får alvorlig magesjau forårsaket av drikkevann hvert år.
Først når Drikkevannsstudien er avsluttet om et år, får vi svar.
Toljander forteller at Livsmedelsverket nå arbeider med en studie som ser mer direkte på sammenhengen mellom kvaliteten på ledningsnettet og kvaliteten på drikkevannet.
– Den er ennå ikke helt ferdig, men vi har indikasjoner på at nyere plastrør har dårligere tilstand enn eldre støpejernsrør, sier Toljander.
Prislapp: 200 milliarder kroner
Det norske vann- og avløpsnettet er i forfall. Det vil koste bortimot 200 milliarder kroner å sette nettet i akseptabel stand. Nå ber Stortinget regjeringen om å utrede et kompetansesenter på Ås.
Både bransjeforeningen Norsk Vann og Rådgivende Ingeniørers Forening roper varsku. Tall fra Norsk Vann viser at kun 310 kilometer vannledninger fornyes hvert år, dette må økes til 540 kilometer om vi skal klare å ta igjen etterslepet, eller forfallet, innen 2040.
Målt i prosent er fornyelsesgraden 0,69 prosent, den bør opp på 1.2 prosent, mener Norsk Vann.
Vannbransjen i Norge vil ha opprettet et kompetansesenter for vann- og avløpsledninger på NMBU i Ås. Forberedelsene har pågått en stund, og det er håp om å opprette senteret til neste år, i 2018.
- Bygger tunnel under byen: Har forsert tunneler, kloakk og søppel
Mangler fagfolk
Forfallet i ledningsnettet skyldes ikke bare manglende bevilgninger fra politikere landet rundt. Vi har rett og slett ikke nok kompetanse.
– Tilveksten av nyutdannete er ikke nok til å erstatte naturlig avgang. Nå er tiden inne for å tilby etterutdanning og omskolering til oljeingeniører, sier Sigurd Grande, avdelingsdirektør for VA i Oslo kommune.
Grande var en av initiativtakerne til å opprette kompetansesenteret på NMBU. Sammen med rektor Mari Sundli Tveit hadde Grande et møte med Stortingets vanngruppe kort tid før jul. Stortinget har en rekke slike uformelle faggrupper der representanter fra de forskjellige partiene deltar, avhengig av interessefelt.
Både Venstre og Senterpartiet satte av midler til å opprette et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi med i sine alternative forslag til statsbudsjett for 2017, men fikk ikke gjennomslag.
Men da Stortingets Helse- og omsorgskomité laget sin innstilling til statsbudsjett ba komiteen regjeringen om å utrede et slikt senter.
– Behovet for et slikt kompetansesenter er reelt, og alle har fått med seg dette initiativet, sier stortingsrepresentant Ketil Kjenseth fra Venstre.
Han er ikke i tvil om at det kommer, og mener den viktigste grunnen til at det ikke kom med i budsjettet for 2017 er at det ikke er modent nok ennå.
– Det er først de siste få månedene politikere har fått innblikk i dette, sier Kjenseth.
Tenker plassering
På NMBU jobbes det nå med å finne en egnet plass for et nytt senter. Grove skisser er allerede på plass. For ledningsnettet som skal ligger undre bakken er det laget skisser allerede for flere år siden.
- Hele bransjen står bak dette initiativet, og vi skal sørge for et tett og godt samarbeid med alle relevante kompetansemiljøer for å gjøre dette til et nasjonalt løft, sier Arve Heistad, førsteamanuensis ved NMBU.
Heistad sier at slik situasjonen er i dag er det ikke kun et spørsmål om å bevilge midler til å fornye ledningsnettet. Det er også mangel på kapasitet og kompetanse.
– Med høyere kompetanse i alle deler av bransjen vil vi trygge fremtidens VA-tjenester, øke innovasjonstakten og bidra til grønn konkurransekraft for norsk næringsliv. Jeg tror dette vil føre til at VA prioriteres høyere i fremtidige budsjettdiskusjoner.
Han får støtte av avdelingsdirektør Sigurd Grande, avdelingsdirektør for VA i Oslo kommune.
– Tilveksten gjennom nyutdannete er ikke nok til å erstatte naturlig avgang. Nå er tiden for å tilby etterutdanning og omskolering til oljeingeniører.
Grande sier også at det ikke er tilstrekkelig å fornye gamle og utslitte rør. Overvåking av tilstanden er et av de viktigste virkemidlene.
- Verdens største avfallsanlegg: Takler like mye søppel som alle anleggene i hele Norge
Digitaliserer vann og avløp
En nasjonal dugnad er i gang for å redde det nedslitte vann- og avløpsnettet i Norge.
Etter et initiativ fra Norconsult har norsk vannekspertise jobbet sammen siden 2012 for å utviklet et nytt verktøy for forvaltning av ledningsnettet(se faktaboks).
Det nye verktøyet heter, og Diva skal bli klart til bruk tidlig i 2017. Det er et verktøy som tilrettelegger for multikriterieanalyser. Verktøyet skal hjelpe kommunene å planlegge godt, det skal bidra til å redusere prisen på rehabilitering av rørystemene, uten å gå ut over kvaliteten.
– Vi håper det skal bli en nasjonal standard for bransjen, sier Jonny Ødegård, avdelingsleder for vann og avløp hos Norconsult.
Pilotkunde
Porsgrunn kommune er en pilotkunde og skal ta det nye verktøyet i bruk i løpet av våren.
De fleste kommunale vannverk bruker systemet Gemini VA fra Powel. En av utfordringene er at bransjen mangler felles retningslinjer for hvilke data som skal mates inn i systemet.
– Jeg håper Diva kan bidra til at vi får helhetlige metoder og økt kompetanse. I dag er det ingen felles rutiner for hvilke data som skal inn, eller hvordan, sier Jan Tore Andersen i Porsgrunn kommune.
Han forteller at Porsgrunn sa seg villig til å teste Diva fordi de forbereder saneringsplaner i et felt med mye fremmedvann.
– Hvis Diva fungerer, får vi en opprydding det er behov for, sier Andersen.
I rapporten «State of the Nation» som kom første gang I 2010, ble kostnadene til oppgradering av ledningsnettet anslått til 110 milliarder kroner. I 2015-versjonen av den samme rapporten hadde dette økt til 210 milliarder, fordelt med 110 milliarder til drikkevannsnettet og 100 milliarder til avløpsnettet.
- Teknologien var et internasjonalt forbilde: Nå kan ørret i elva gjøre den til et tapssluk
Etterlyser nasjonal vannplan
– Det har nok ikke vært en så dramatisk forverring, tallmaterialet i 2010 var ikke like godt som i 2015, sier Jonny Ødegård. Ødegård sitter også i ekspertgruppen til Rådgivende Ingeniørers Forening(RIF), som gir ut disse rapportene.
Alle signalene RIF mottar peker i samme retning: forfallet er økende, selv om mange kommuner har gjort mye for å bedre situasjonen.
– Vi har Nasjonal Transportplan som legger føringer og planer for bygging av vei og jernbane, men for drikkevann og avløp finnes det ingen nasjonal plan. Det trenger vi, sier Ødegård.
Andersen gir Ødegård full støtte. Han peker på at begrepet etterslep er mye brukt i NTP.
– I VA-sektoren er det ikke like mye snakk om det, men etterslepet er større enn i transportsektoren, sier han.
- Overvannshåndtering: Denne enkle løsningen kan bidra til å løse milliardproblem i norske bygg
