ENERGI De siste utgavene av TU har hatt flere interessante debattinnlegg der temaet har vært hvilken form for varme – elektrisk eller vannbåren – som er best, og den diskusjonen skal jeg ikke gi meg inn på. Men innleggene har såvidt jeg kan se ikke kommentert to faktorer som er viktige i den sammenheng. Som bruker av vannbåren varme tilknyttet fjernvarmeanlegg vil jeg gjerne kommentere dette.
For det første tar sammenligningene utgangspunkt i at den vannbårne varmen produseres lokalt, dvs. i fyrrom/fyrkjele nær forbruker. For de stadig flere av oss som er brukere av fjernvarme, dvs. vannbåren varme levert fra søppelforbrenningsanlegg, vil det også være interessant å ta med i beregningen det tapet som skjer i transportledningen, eller primærnettet som det gjerne kalles, da dette tapet neppe er neglisjerbart. Her stiller elkraft i en egen klasse med bruk av høyspentlinjer for redusert tap, og noen analogi til dette har vi dessverre ikke når det gjelder vannbåren fjernvarme.
For det andre er det slik at brukere av fjernvarme som beskrevet ovenfor som oftest ikke er med i konkurransen på det frie kraftmarkedet, da vi ikke har anledning til å «shoppe» fra den billigste energileverandøren slik som elkraftbrukere har. På bakgrunn av politiske vedtak – som for oss i Oslo syd ble gjort allerede da bydelen ble besluttet utbygd på 1970-tallet – er vi pålagt å bruke vannbåren varme til både oppvarming og tappevann, og distribusjonsnettet for elkraft er da heller ikke dimensjonert for å være et alternativ. Prisen er som oftest knyttet opp mot en av elkrafttariffene, så det er helt og holdent denne tariffens plassering i markedet som avgjør vår energipris.
Sverre K. Myren
teknolog
