Alle forekomster av vann i form av vannstøv (aerosol) som inneholder bakterier, kan være smittefarlig. Inneholder de legionellabakterier, kan vi få legionærsyken.
- Statistisk sett burde vi hatt flere utbrudd av denne sykdommen i Norge, mener innemiljøspesialist Gaute Flatheim. Professor Stig Frøland ved Rikshospitalet er enig. Han advarer mot panikk, men mener at vi må være oppmerksom på hvilke forhold som kan fremelske legionellainfeksjoner og ta nødvendige forholdsregler. De nye tilfellene i Stavanger har gjort lokalbefolkningen urolig.
Varsel i 1984
I 1984 deltok Flatheim i en undersøkelse i regi av Forskningsrådet. Da fant de legionellabakterieer i 11 av 21 undersøkte ventilasjonsanlegg på sykehus og sykehjem i Oslo-området. Tilsvarende undersøkelser er ikke utført senere.
Bakterien trives dersom det er manglende renhold og vedlikehold i kjøletårn og ventilasjonsanlegg, ved uheldige forhold med akvarier og varmepumpeanlegg og når temperaturen er lavere enn 65 C i vannforsyningsanlegg. Kommer legionellabakterien levende frem til dusj eller boblebad, kan infisert aerosol fra morgenbadet gjøre deg syk. Røykere og andre med nedsatt immunforsvar er utsatte grupper.
Stig Frøland sier at i land hvor klimaanlegg er vanlig, er risikoen til stede for legionellasmitte. - Vi har visst at denne bakterien også finnes i Norge, eksempelvis i vann. Tidligere har de fleste tilfellene av legionærsyken i Norge rammet mennesker smittet i utlandet, for eksempel under hotellopphold i syden. Vi hadde få sikre tilfeller der pasienten var smittet i Norge.
Flatheim forteller at dette er endret. - Ikke minst etter epidemien i Stavanger i 2001, der syv mennesker døde, er flere blitt klar over at vi har bakterien også her hjemme. Synderen da var kjøletårnet på taket av Atlantic Hotell, og menneskene ble smittet ute på gaten, ikke inne i hotellet.
Dersom vanntemperaturen ikke er høyere enn 20 C, vokser eventuelle legionellabakterier lite. Men om sommeren kan temperaturen i rørene inne i bygninger stige. Det kan bli for høy temperatur på vannet som forstøves over fruktdisken for å holde frukten frisk i enkelte forretninger. - Bakterier i dette vannet kan være en mulig smittekilde, sier avdelingsdirektør Truls Krogh i Folkehelseinstituttet.
Slike rør kan ligge i taket og bare ha små vannføringer. Vannet kan lett bli varmt. - Rørene bør være godt isolert for å hindre at vanntemperaturen stiger over 20 C. Da vil bakterieveksten bli sterkt hemmet, og aerosolen antakelig helt ufarlig.
Mangler kunnskap og mot
Flatheim hevder at arkitekter, ingeniører og ventilasjonsbransjen mangler kunnskap om slike smitteforhold. Hovedproblemet er likevel at de spesialistene vi har, mangler mot til å si fra i tide. - Når prosjekteringsgruppen sitter rundt bordet sammen med blant andre dyktige ventilasjonseksperter, og entreprenøren sier hvordan han vil ha det, da er det få eksperter som våger å mukke.
Selv hevder han at han sier så sterkt og ofte i fra at populariteten til tider ikke er påtagelig høy. Men han tror det er nødvendig. - Jeg nekter å delta i noe som ikke samsvarer med de kunnskaper jeg har ervervet meg gjennom et langt liv, fastholder han.
Professor Frøland mener vi bør se gjennom forskriftene for vedlikehold av vannforsynings- og ventilasjonsanlegg med tanke på infeksjonsrisiko. - Det finnes grundige regelverk og anbefalinger i USA og England. Disse bør leses av alle som steller med slik teknologi i Norge, sier han. Frøland viser også til andre erfaringer fra USA. Der ser man at legionærsyken også kan være en sykehusinfeksjon.
Det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan man kan sikre seg i sykehusmiljøer. - Dette har blitt stemoderlig behandlet her hjemme. Men det er ulike hensyn å ta. Høy vanntemperatur dreper legionellabakterien. Men konsekvensen kan bli økende fare for skoldeskader.
Det er ikke mye den enkelte kan gjøre for å beskytte seg mot disse bakteriene, bortsett for å redusere sårbarheten ved å slutte å røyke. Men Gaute Flatheim presiserer at kvalifiserte ventilasjonsfirmaer - som han mener det finnes få av i landet - nå må benyttes til å vedlikeholde kjøletårn, ventilasjonsanlegg og andre mulige oppblomstringssteder for legionellabakterien.
Toppen av isfjellet
- Det finnes et helt spekter av legionellainfeksjoner. Den klassiske er lungebetennelse. Lettere former kan opptre som en febersykdom som går over av seg selv. - Det er rimelig å anta at pasienten vil opparbeide en viss immunitet etter et slikt angrep. Men er immunforsvaret svekket, svekkes også denne evnen, sier professor Stig Frøland.
- Det er i det siste blitt en økende aktsomhet overfor legionella i helsevesenet, sier Frøland. Han viser til at den vanligste behandling for en lungebetennelse i Norge baserer seg på penicillin. Det hjelper ikke mot legionella. Derfor vil normalt ikke en legionellapasient få riktig antibiotikabehandling i første omgang. Nå vurderer legene raskere om lungebetennelse kan komme av legionella, og på Rikshospitalet gjøres dette konsekvent.
- For øvrig har vi fått en ny, veldig nyttig laboratorietest. Den påviser bakterie-antigen i urinprøver. Prøven er enkel og grei å utføre og mange sykehus benytter den. En rekke av de mer alvorlige legionærtilfellene vi har hatt de siste årene, er diagnostisert ved hjelp av denne nye testen, sier Frøland. Mye skal klaffe om vi skal få en legionærinfeksjon. Den opptrer oftest hos eldre. Røykere er i risikosonen og mennesker med sykdommer som svekker immunforsvaret, er mer utsatt enn andre.
