Algeoppblomstringen i vestre Vansjø har vært verre enn noensinne i sommer.
De siste årene har oppblomstringen startet stadig tidligere. Det er målt over 50mg/liter klorofyll a. Det er langt oppe i klasse V i klassifiseringssystemet til Statens forurensningstilsyn (SFT). Blågrønnalgene Microcystis dominerer.
- Verre tilstander har aldri vært registrert i denne innsjøen. Nå er den blant verstingene i Norge. Helsemyndighetene advarer mot bading, og kommunene er bekymret for råvannskvaliteten for produksjon av drikkevann, sier prosjektleder Helga Gunnarsdóttir.
Også i Storfjorden er det stedvis mer alger enn normalt. Skulle det komme en oppblomstring av blågrønalger her, er det uklart om vannverket (Movar) vil være i stand til å fjerne alle algetoksiner, lukt- og smaksstoffer fra algene. Algene fører også til driftsstopper med igjentetting av filtre. Renseanlegget har investert 65 millioner kroner i et ekstra rensetrinn for å møte situasjonen.
Feil statlig politikk
I en rapport til SFT sier fylkesmiljøvernsjef Ottar Krohn og prosjektleder Helga Gunnarsdóttir at dagens situasjon i vassdraget langt på vei er et resultat av en forfeilet statlig politikk. Dessuten er vassdraget fra naturens side næringsrikt. Resipientkapasiteten er liten. Derfor er Vansjø svært sårbar. Få vassdrag i landet har så viktige brukerinteresser og samtidig så store eutrofieringsutfordringer. Derfor blir tiltakene dyrere for Vansjø enn i de fleste andre vassdragene.
Endringer i klimatiske forhold kan også være en grunn til at det ikke er registrert forbedringer i vannkvaliteten - på tross av tiltak. Endringene kan ha ført til ustabile værforhold vinterstid. Det har ført til oftere variasjoner mellom frossen og ufrossen jord, tidligere vår med lengre vekstsesong for algene og tilsvarende kortere perioder vinterstid med is på innsjøene.
Mange årsaker
Dagens situasjon er et resultat av mange uheldige forhold i flere tiår. Kildene er et stadig mer intensivert jordbruk og kloakkutslipp. Vannklosett i spredt bebyggelse ble innført uten nødvendig rensing. Mye tyder på at det totale omfanget av utslipp fra spredt bebyggelse har vært undervurdert. Likeså den negative effekten disse har på vannkvaliteten. Avløp fra ca. 2300 separate avløpsanlegg fra boliger og hytter samt kommunalt avløp, bidro med ca 3,4 tonn fosfor årlig. 1800 spredte husstander får nå fortløpende pålegg om å oppgradere anleggene. Også drenering, bekkelukking, grøfting og utbygging av veier og tettsteder påvirker de hydrologiske forholdene.
Det er utført renseforsøk med infiltrasjons- og våtmarksanlegg i Morsa-prosjektet. Dessuten er det installert flere typer minirenseanlegg. Blant annet sier Petter Mellquist i Biovac at 40-50 prosent av leveransene deres til nå i år har gått til Morsap-rosjektet. Prosjektet har påvirket utviklingen av bedre løsninger. I et nært samarbeid med Haco i Rygge er etterbehandlingen av renset vann blitt bedre. Ved utslipp nær badeplasser leverer Haco etterpoleringsanlegg som reduserer antall bakterier ytterligere.
Manglende kunnskap
Til tross for flere års biologiske undersøkelser og lokal overvåking av Vansjø, mangler det fortsatt mye kunnskap. Gunnarsdóttir mener det mest prekære er manglende kunnskap om andre algetoksiner enn Microcystin. En rekke andre farlige algetoksiner er aldri analysert.
Det er ikke nok kunnskap om romlig fordeling av planktonalger og algetoksiner i innsjøen. Zooplankton beiter på planktonalgene. Men man vet ikke i hvor stor grad - eller om de i det hele tatt - er i stand til å redusere planktonalgene. Oksygenforholdene er heller ikke kartlagt og likeså mangler det kunnskap rundt interngjødslingen i Vansjø.
Dessuten er naturtilstanden i de enkelte delene av Vansjø usikker. Forskerne vet ikke nok om hva som er naturlig algemengde og hvordan algesammensetningen er. Norges mest anerkjente miljøforskningsinstitutter har vært knyttet til Morsa-prosjektet. Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Jordforsk. Problemet rundt kunnskapsmangelen knytter seg til statens stadige nedprioritering av forskning og overvåkning av eutrofe vassdrag.
Viktige tiltak
En del sektorovergripende tiltak er ikke gjennomført. Grunnen er manglende midler og til dels manglende kunnskap og prioritering. Helga Gunnarsdóttir mener at det er meget viktig å få satt fokus på disse tiltakene - samtidig med at arbeidet med avløps- og jordbrukstiltak fortsetter.
Erosjonssikring av elveskråninger og bekkekanter vil hindre utrasing og redusere partikkelforurensningen. Kostnadene er ikke kalkulert. Hovedsakelig ligger tiltakene under NVEs ansvarsområde.
Flombegrensning og regulering av vannstanden i Vansjø er spesielt kritisk vår og høst. Feil regulering kan øke forurensningen og øke gjengroing. Men avveiningene er kompliserte da mange hensyn må ivaretas. Kommunene har vedtatt å finansiere utredning av disse forholdene.
Det er gjennomført tiltak innen avløpssektoren for 105 millioner kroner. Det er antatt at før prosjektet er i mål, er det brukt minst 310 millioner kroner. I tillegg har Morsa-kommunene samlet brukt rundt 350 millioner kroner i avløpsinvesteringer i nedbørfeltet i perioden 1965 til 2003.
Til nå er bare de tiltakene som gir mest igjen gjennomført innen jordbruket. I løpet av 1990-årene gjennomførte jordbruket blant annet tiltak mot arealavrenning. Jordbruket tilfører vassdraget ca. 11 tonn fosfor årlig. Dette skal reduseres med over 7 tonn. Over fire er allerede fjernet. Dette har ikke ført til målbar nedgang av algemengden i Vansjø. Men Gunnarsdóttir mener situasjonen hadde vært mye verre uten disse tiltakene.
Spesielle miljøtiltak som fangdammer, vegetasjonssoner og andre jordbrukstiltak langs vassdraget vil komme på rundt 40 millioner kroner. Alle kommunene har vedtatt en handlingsplan. Denne tar hensyn til kommunenes og jordbrukets planer.
Fortsatt samarbeid
Helga Gunnarsdóttir sier at nå prioriterer Morsa-prosjektet videre arbeid med avløps- og jordbrukstiltakene. Alle er enige om er at tilførslene må reduseres ytterligere. Staten ved Miljøverndepartementet har signalisert at de vil støtte det arbeidet som gjøres. Det arbeides også med utredning av effekten av endret regulering av vannstanden i Vansjø.
- Vi har videre invitert Vansjø grunneierlag til samarbeid rundt hard beskatning av stor gjedde og gjørs i vestre Vansjø for å oppnå foryngelse og økte rovfiskbestander og derved oppnå bedre balanse mellom rovfisk og karpefisk. Vi ønsker også et samarbeid med staten rundt bedre overvåkning i vassdraget og mer kunnskap om økosystemet i Vansjø, sier prosjektlederen.
Hun tror at de største vanskelighetene framover er knyttet til utviklingen i vestre Vansjø. Videre utredninger og kunnskap rundt interne og eksterne tilførsler er svært viktige. Av konkrete tiltak er manøvreringsreglementet og uttak av stor rovfisk det viktigst neste år.
