Målet med landsetting av instrument-seksjonen Philae på kometen 67P/Churjumov-Gerasimenko, er å øke forståelsen av hvordan solsystemet ble dannet og livet oppsto på Jorden.
Ferden ut blir lang, for selv ikke Ariane 5 raketten som ble benyttet ved oppskytningen 2. mars (opprinnelig planlagt til 26. februar), er kraftig nok til å sende kometsonden direkte mot målet.
Rosetta må i løpet av fire omløp rundt Solen selv skaffe seg ekstra gravitasjonshjelp ved én passering av Mars (i 2007) og tre passeringer av Jorden (i 2005, 2007 og 2009).
Den vil dessuten to ganger fly gjennom asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, der det kan dukke opp en mulighet for å studere én eller flere av de små, primitive himmellegemene henimot slutten av 2008.
Rosettas bane vil bli justert for siste gang i mai 2011, og fra juli 2011 går sonden inn i en slags halv dvaletilstand med radiostillhet, fullstendig overlatt til seg selv. Det gjelder å spare energi, for strømforsyningen om bord er basert kun på bruk av solceller.
Ved målet
Først i januar 2014 blir Rosetta aktivert igjen, og i oktober skal den være like i nærheten av målet - en 4 kilometers "skitten snøball " på vei mot de indre deler av solsystemet med en hastighet på 135 000 km/h.
Avstanden til Solen er omkring 675 millioner kilometer, noe som betyr at kometen ennå er lite preget av overflateaktivitet. Den har altså nesten ingen koma ("atmosfære") og hale, som oppstår for alvor først når kjernen blir varmet opp av Solen og begynner å avgi ørsmå støvpartikler pluss damp fra frosne gasser.
Nå skal Rosetta inn i bane rundt kometen, som vil bli vanskelig fordi himmellegemets masse egentlig er ukjent og forsvinnende liten. Når sonden er manøvrert på plass, vil et brukbart landingsområde bli valgt på grunnlag av bilder tatt de siste månedene.
I november 2014 skal en liten instrumentseksjon kalt Philae skyves fra i en avstand kanskje så liten som 1 km. Instrumentseksjonen møter kometkjernen i gåhastighet, eller omkring 1 m/s, og vil umiddelbart bli forankret ved at to harpuner skytes ned i overflaten. Landingsstellet er selvregulerende slik at Philae blir stående rett selv i en skråning, og boring i kjernen vil bidra til at seksjonen holdes nede på overflaten.
To år
Philae har med seg ti instrumenter som blant annet skal analysere materialet på og under overflaten. Drillsystemet vil kunne ta prøver ned til en dybde av 30 cm, og det er meningen å skaffe data om overflatestyrke, tetthet, konsistens, isfaser og termiske egenskaper. Alle data skal sendes til Rosetta for videreformidling til Jorden.
Rosetta er utstyrt med 11 instrumenter som foruten kameraer omfatter spektrometre som opererer i forskjellige bølgelengdeområder. Instrumentene vil skaffe høyoppløselige bilder og informasjon om kjernens form og tetthet, dessuten temperatur og kjemisk sammensetning for større deler av overflatematerialet.
I tillegg skal de analysere gassene og støvet som avgis når kjernen begynner å bli varmet opp. Og det gjør den når avstanden til Solen nærmer seg omkring 500 millioner kilometer. - Dette blir vår første sjanse noensinne til å studere en komet når den våkner til live, forklarer dr. Gerhard Schwehm, sjefsforsker for Rosetta.
- Fordi vi vil følge 67P/Churjumov-Gerasimenko i to år til den når minste avstand til Solen, kan vi omsider håpe på at vi får ny viten om kometer. Vi føler oss ganske trygge på å komme et skritt nærmere forståelsen av hvordan solsystemet ble dannet og livet oppsto på Jorden.
