I løpet av få år er det vi kaller flashminne blitt svært utbredt og helt uunnværlig i vår digitale hverdag.
I motsetning til RAM-hukommelsen i en datamaskin mister ikke flashminnet informasjonen når strømmen blir borte.
Filmerstatter
Flashminne har konkurrert ut kamerafilmen, fått hovedrollen som bærbart musikklager og snart får vi bærbare PC-er med flashminne i stedet for harddisker.
Det vil gi mye lengre batterilevetid og kortere oppstartstid.
Storskalaproduksjon har gjort teknologien billig. Så billig at den nå for alvor truer harddiskene.
Apples nye iPod Nano bruker flashminne i stedet for harddisk. Plassforbruket er en viktig fordel.
Epleslang
Selv knøttsmå minnekort kan lagre mange GB. Samsung er verdens største produsent av flashminne.
Apple er verdens største kunde, og de kjøper opp så mye fra de store produsentene at det skaper mangel i markedet.
Gammelt nytt
Flashminne er ingen ny oppfinnelse, men stammer fra Toshibas laboratorium i 1984.
Da dukket også navnet opp fordi de syntes prosessen med å slette minnet i cellene minte mye om en blits, som er flash på engelsk.
Kjappere, billigere
En av årsakene til at flashminne er blitt så populært er det kraftige prisfallet.
For fem, seks år siden var 128 MB det største CompactFlash minnekortet på markedet, og det kostet rundt 4000 kroner. Og det var tregt!
En krone pr MB
I dag er det vanskelig å finne et CF-kort som er mindre enn 128 MB, og det koster 125 kroner.
I dag får du et lynraskt 4 GB-kort med 140x hastighet for et par tusenlapper.
Hastighet
I forhold til DRAM er flashminne svært tregt, men det skjer stadige forbedringer.
De raskeste minnebrikkene er bygget på SLC-flash og kan komme opp i hastigheter på godt over 100X, der X-en står for overføringshastigheten til en CD når den spiller musikk og er på rundt 150 kB/s.
Høy hastighet er viktig når digitale kameraer lagrer bilder på stadig flere MB.
