Smeltevannet renner i strie strømmer fra Jostedalsbreen, Norges største isbre. Flere av brearmene har gått tilbake flere hundre meter siden årtusenskiftet.
– Isen her har trukket seg tilbake 130 meter på tre år. Det er ganske mye, sier Hallgeir Elvehøy foran Nigardsbreen, en av armene som strekker seg ut fra Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane.
Under ham er det tørt fjell der isen sluttet før. En elv av smeltevann renner forbi, og et stykke bak ham strekker breen seg oppover i dalen.
– Rett bak denne steinen sto isen høyt over oss, forteller Elvehøy, senioringeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Det samme skjer også mange andre steder på Jostedalsbreen, den største breen på det europeiske fastlandet. Målingene viser at ikke bare arealet, men også antall tonn is trolig minker.
Klima i Norge 2100: Klima i Norge 2100: Regn, skred og flom
– Blir vemodig
Mens Nigardsbreen har gått tilbake 287 meter siden 2004, har Briksdalsbreen på andre siden av fjellet krympet med over 800 meter siden midten av 1990-tallet.
I løpet av de siste hundre årene har flere av brearmene trukket seg tilbake flere kilometer. Nigardsbreen strakte seg 2,6 kilometer lenger ned i dalen da målingene begynte i 1899.
– Jeg blir litt vemodig av det som skjer. Når jeg drar opp på breene, ser jeg stadig nye fjellnabber der det før var is, sier Elvehøy.
Han jobber med å måle størrelsen på norske breer, og kan konstatere at det ikke bare er Jostedalsbreen som krymper. Utviklingen er den samme de aller fleste steder hvor det finnes breer både i Norge og resten av verden.
På verdensbasis forsvinner hvert år tre ganger så mye is som den samlede ismengden i Alpene, ifølge World Glacier Monitoring Service.
– I Norge skjedde en endring rundt årtusenskiftet. Alle breene vi måler, har minket siden da, sier Elvehøy.
TU-lesernes dom: TU-lesernes dom: Dette selskapet fortjener Norwegian Tech Award
Klimaendringer
Hovedårsaken til den globale trenden med krympende breer er etter alt å dømme menneskeskapt global oppvarming.
I tillegg kan naturlige svingninger i klimaet ha stor betydning lokalt og regionalt. Elvehøy minner om at breene langs norskekysten vokste på 1990-tallet, og mener det er vanskelig å vite om utviklingen i Norge siden da bare skyldes temperaturøkningen på kloden.
Professor Atle Nesje ved Universitetet i Bergen er på sin side ganske overbevist om at globale klimaendringer er årsaken til breenes tilbakegang også her til lands.
.png){kind=logo}
– Temperaturøkningen i Norge særlig etter år 2000 har gjort at breene har minket selv om det har vært en del år med mer snø om vinteren, sier Nesje.
Begge ekspertene tror breene vil bli stadig mindre i tiårene framover hvis utslippene av klimagasser fortsetter å øke.
– Hvis det ikke skjer noe veldig drastisk med de globale utslippene, forventer vi at breene bare vil fortsette å minke, sier Elvehøy.
Les også: – Med dagens tempo vil det ta 50 år å fikse vann- og avløpsnettet i Norge
