Et nytt utkast til endring av den danske trafikkloven vil i fremtiden autorisere eksperimenter med små selvkjørende kjøretøy på stier og fortau. Det kan være en liten transportrobot som kjører medisin til fru Nielsen eller en selvkjørende feiemaskin, som renser snø foran Hansens rekkehus. Og i stedet for en stor varebil fra Nemlig.com, som durer nedover en vei i villastrøket, vil et lite elektrisk kjøretøy kunne overta den siste delen av ruten, også kalt «last mile delivery».
I følge utkastet er det interesse fra næringslivet og forskersamfunnet som nå får regjeringen til å støtte opp om utviklingen.
Lærer av sparkesykkelstrid
Hos handelsorganisasjonen DI Transport er bransjedirektør Michael Svane fornøyd med at utviklingen nå skyter fart:
– Det er viktig at vi har lovverk som tillater nye former for mobilitet, og derfor er det bra at vi nå får de nødvendige reglene på plass.
Hele saken om elektriske sparkesykler er et godt eksempel på behovet for slik regulering, sier Svane. Her oppsto det en tvist mellom kommunen, politikere, innbyggere og utleiere, nettopp fordi det manglet klare rammer:
– Derfor er det viktig at vi sikrer samhandlingen mellom de som oppholder seg på fortauet og samtidig sørger for at teknologiutviklingen ikke går forbi Danmark.
Skal kjøre maks 6 km/t
Spesifikt sier vegtrafikkloven at et kjøretøy er definert som en innretning på hjul, belter, valser eller annet, som er innrettet for kjøring på vei, og som ikke kjører på skinner. Dermed er droner ikke omfattet av utkastet. Det kan heller ikke være snakk om persontransport, så selvkjørende biler eller drosjetjenester er også utelukket.
I tillegg vil det være noen restriksjoner på kjøretøyene. For eksempel er det ikke tillatt å kjøre over 6 km / t, og det skal alltid være kontakt med en person som kan ta over styringen hvis roboten selv gjør oppmerksom på det, eller hvis personen finner det nødvendig. Med andre ord vil det være bruk for en person som er parat til å fjernstyre for eksempel en robot som er i ferd med å gjøre noe som kan være til fare for andre trafikanter, eller som bare ikke vil flytte seg.
Det er flere grunner til at en lovendring er nødvendig. Først og fremst vil denne typen selvkjørende kjøretøy ikke passe inn i noen av de eksisterende kategoriene for kjøretøy som omfattes av trafikkloven. På toppen av det kommer hele poenget med at den skal være selvkjørende og derfor ikke ha en sjåfør, som hele tiden har fullt ansvar for kjøretøyet.
Lovutkastet forutsetter også at et slikt selvkjørende kjøretøy på vei ned fortauet må kjøres uten lokale utslipp – noe som i praksis vil bety at det blir elektrisk.
Lovforslaget er nettopp sendt på høring, og hvis det blir vedtatt, vil de første forsøkene starte 1. januar 2021.
Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.dk.
