Det er ikke bare egen lommebok som setter krav til isolasjon.
De nye byggeforskriftene som kommer neste år, er en kraftig tilstramming av regelverket som skal få oss til å senke energiforbruket i boligene våre. Nå må nye eneboliger fylle veggene med 25 cm isolasjon, som er det som trengs for å bringe U-verdien ned i 0,18.
Det betyr at det forsvinner bare 0,18-watttime for hver grad temperaturforskjell per kvadratmeter.
Energisluk
Det betyr at når det er minus 10 grader ute og du vil ha pluss 20 inne, forsvinner det 5,4 wattimer per time, eller 130 i døgnet. Ikke mye altså.
Dessverre er det ikke slik med vinduene. Vinduer er et energisluk uansett hvordan vi snur og vender på det.
Og vi vil helst ha mye av dem, for lys er viktig for oss.
Men de nye byggeforskriftene strammer til her også, og fra neste år kreves det at vinduene ikke skal ha større U-verdi enn 1,2 mot 1,6 i dag.
Her trengs det ny teknologi
Begynte på 5
I riktig gamle dager var husene ofte utstyrt med enkeltglass, og slike vinduer har en U-verdi på 5.
Det var ingen myndigheter som krevde noe, men det gikk mye tid til å bære koks og ved. Mange fant ut at det var mye penger og jobb å spare på å sette inn «vintervinduer» i karmen i den kalde sesongen.
Så kom vindusprodusentene på banen med tolagsglasset.
To glass som ble holdt sammen av et distansestykke i metall. Det forbedret U-verdien til rundt 3. En riktig stor forbedring, men fremdeles et energisluk. Her forsvant det et par kilowattimer i døgnet per kvadratmeter.
Metall
Slik var det i mange år, men så fant glassprodusentene på å utstyre glasset med et supertynt metallbelegg, gjerne i form av tinn eller sølv, som reflekterte varmestrålingen innenfra tilbake i rommet. Her snakkes det om glassets emissivitet, som er redusert fra 0,15 for rent glass til mellom 0,03 og 0,05 for metallbelagt glass.
Det gjorde at U-verdien falt til rundt 2.
Gass
Neste store forbedring kom i form av å pumpe en tung gass inn mellom glassene.
Jo tyngre gassen er, desto mindre bevegelse blir det i den når den varmes opp, og mye bevegelse fører til konveksjonsstrømmer som øker varmeledningen. Ved å fylle hulrommet med argongass kunne man lage vinduer med en U-verdi på 1,6.
Den mye dyrere, men enda tyngre gassen krypton kan gi enda bedre isolasjon.
Mindre kuldebroer
Den tradisjonelle måten å koble sammen flere glass med et avstandsstykke i aluminium på er en god varmeleder som i vinduer leder energien ut. I stedet bruker vindusprodusentene andre materialer for å hindre varmen i å unnslippe.
NorDan har benyttet silikongummi, som de kaller SuperSpacer, med veldig godt resultat i mange år.
I tillegg til bedre total isolasjon gjør det vinduet varmere ut mot karmen og det gir vesentlig mindre kondens som igjen gir lengre holdbarhet.
Summen av mange tiltak
Det skal mer til enn noen slike fremskritt på glassiden for å lage et veldig bra vindu. Det er summen av mange tiltak som gir de virkelig energigjerrige vinduene. For det første er vinduet mer enn glass.
Det er også karm og ramme, gjerne bygget i tre. Selv om tre er en dårlig varmeleder, leder det varme.
NorDan har derfor lagt inn et 17 mm kontinuerlig sjikt med polyuretanskum i både karm og ramme.
I tillegg må vinduet ha veldig gode tetninger for at kaldluften ikke skal komme «bakveien». De nye byggeforskriftene setter krav til tetthet og nye hus må trykktestes.
Supervinduet
Alle disse tiltakene har gjort det mulig å lage et tolags vindu med en U-verdi på bare 1,1. Men for dem som virkelig er på jakt etter kilowattimene, så har NorDan laget et vindu med en U-verdi på bare 0,7.
Her holder det ikke med to lag. Dette er et trelags vindu med to metallbelegg og med argonfylling mellom alle lagene.
Det er mulig å slenge på noen kroner og bestille vinduet med kryptongass, og da synker U-verdien ned mot 0,6.
