Historier, anekdoter med påfølgende lattersalver, spretter fram og tilbake over møtebordet i 18. etasje i Høyhuset i Bryne. Aarbakke Innovation har det høyt under taket og lav terskel for nye ideer. Når daglig leder Reid Skjærpe etter en time med stadige idéutvekslinger over bordet fortsatt ikke er kommet videre fra første side av bedriftspresentasjonen, er det lett å tro dem på det.
– Alle kan kaste ut ville ideer. Så ler vi litt av dem, men kanskje var det akkurat den ideen som trigget noe, poengterer avdelingsleder Jone Kalheim.
– Ville ideer kan modnes og bli til produkter som lar seg realisere, skyter designingeniør Eirik Undheim inn fra sidelinja.
Ofte kommer ideene fra Henning Hansen. Han har mer enn 50 patenter bak seg og er nå ansvarlig for forskning og utvikling i Aarbakke Innovation.
– Jeg kommer gjerne med en tegning, eller skisse av en idé, og spør: Kan du lage en sånn? sier han.
Generalist + spesialist = suksess
Humor er så viktig at det er nedfelt som en av bedriftens grunnverdier – sammen med kreativitet, lidenskap og nysgjerrighet. Det har flere kunder og samarbeidspartnere stusset over.
– Humor dyrker fram trivsel og kreativitet på jobben. Med et glimt i øyet takler vi utfordringene bedre, sier Kalheim.
For å bevare bedriftskulturen er passende personlighet noe som vektlegges i ansettelsesprosessen. Av de 23 ansatte har så si alle ingeniørbakgrunn. Mange med fagbrev i bunn.
– Vi rekrutterer både folk med og uten spisskompetanse. Erfaringen er at generalister er mindre redde for å komme med nye ideer. Det er når vi får disse to kulturene – spisskompetansen og generalisten – til å jobbe sammen, at vi får gode resultater, sier Hansen.
Kreativiteten i Aarbakke Innovation utfolder seg i egne prosjekter, samarbeidsprosjekter med andre eller med gründere som trenger hjelp til å utvikle og kommersialisere sin idé. Mens ideer klekkes ut på kontorene, realiseres de på verkstedet like nord for Bryne sentrum. Her skrur og installerer ingeniørene selv det de har tegnet og designet på kontoret.
– Vi ser ofte at kombinasjonen av teoretisk og praktisk kompetanse gir gode resultater, sier Kalheim.
Varmer metanhydrat
Med adresse tre mil sør for oljehovedstaden er det ikke rart at petroleumsvirksomheten er den viktigste kundegruppen, selv om de også sysler med prosjekter rettet mot andre og grønnere energiformer.
– Det norske oljeeventyret har fortsatt mange kapitler igjen, sier Skjærpe.
Et slikt kapittel bærer tittelen metanhydrat.
Aarbakke Innovation er i innspurten av å sammenstille tre nedihulls elektriske oppvarmingsenheter, inkludert kontrollsystemet på overflaten, som skal brukes av Baker Hughes og Japan Oil, Gas and Metals National Corporation (Jogmec) til å utvinne metan. Først skal det bores to brønner i vann utenfor Alaska for å teste og demonstrere teknologien. Deretter skal systemet brukes på to testbrønner på 1800 meters dyp utenfor Japan. Jogmec har allerede gjort to produksjonstester av metanhydrat, i 2013 og 2017, som viste at det var mulig å produsere gassen hvis man utviklet riktig teknologi. Det anslås at mengden metanhydrat i japanske farvann er så stor at den vil dekke Japans behov for naturgass.
Hindre is
– I tidligere forsøk med å utvinne metanhydrat har problemet vært at det fryser til is inne i produksjonsrøret. Vi ble spurt om vi kunne løse problemet, sier Hansen.
Det var til dette oppdraget han brukte sine tegneferdigheter for å illustrere hvilket problem han ville at Aarbakke Innovations ingeniører skulle løse.
Det 12 meter lange elektriske oppvarmingssystemet (heater) bruker kjent teknologi, uten at noen vil røpe akkurat hvilken. Det varmer opp is, vann og gass som på grunn av undertrykket siver inn i produksjonsrøret. Heateren varmer dette opp med 10-18 grader, slik at metanen ikke fryser til, men strømmer opp til produksjonsplattformen to kilometer lenger oppe.
– I prinsippet har dette store likheter med å produsere olje. Ved standard produksjon, som vi er vant til fra Nordsjøen, er det reservoartrykket som presser oljen eller gassen opp. Forskjellen er at mens oljen er varm, er metanen frossen, sier Skjærpe.
For at metanen skal komme opp til overflaten må man derfor sette undertrykk og/eller varme den opp.
Et klimaproblem
Metanhydrat er metan fanget i is. Dette finnes på store havdyp og i permafrost. Metan som naturgass brukes som brensel og som råstoff i petrokjemisk industri. Den er også en klimagass som er 21 ganger mer potent enn CO2. Store mengder metan ligger lagret under tundraen i Sibir og Canada og på bunnen av dyphavene. Det anslås at mengden metanhydrat under verdenshavene er større enn forekomsten av olje, naturgass og kull.
I Norge finnes det metanhydrat blant annet i Barentshavet.
Ifølge Stefan Bünz, teamleder ved CAGE (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate) ved Universitetet i Tromsø, finnes det i dag ikke nok data til å estimere hvor mye metanhydrat som finnes på havbunnen.
– Vi vet hvor det forekommer og at det finnes spredt ut over store områder i små metninger, sier Bünz.
Henning Hansen tror det kan være positivt å utvinne metan.
– Utslipp av metan er et miljø- og klimaproblem. Kan vi gjøre noe med det? Hvis vi kan bruke metanen, og stå igjen med CO2 som restprodukt som kan fanges, har vi et godt miljøprosjekt, sier Hansen.
Avslutter oljeeventyret
Oljeeventyret tar en dag slutt. Men før det skjer, må dagens oljebrønner stenges forsvarlig. Permanent plugging, gjerne omtalt som P&A (plug and abandonment), er et viktig satsingsområde også for Aarbakke Innovation.
– Vi retter oss mot riggløs P&A og jobber med et prosjekt som etter planen skal kunne tas i bruk i slutten av 2021. Hvis vår løsning for P&A reduserer kostnadene med 70-80 prosent, samtidig som det kan gjøres mer miljøvennlig, vil det være interessant for mange, tror Skjærpe.
Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 6/2021
