Britiske vitenskapsfolk har regnet ut at menneskeheten for øyeblikket forbrenner fossile drivstoffer tilsvarende 20 millioner års biologisk utvikling, hvert år.
Særlig oppsiktsvekkende er det når forskerne legger til at vi i 2050 vil ha fordoblet forbrenningen. Det sier seg selv at dette bærer helt galt avsted.
Da er det bare å håpe at vi øyner slutten på denne energi-epoken og begynnelsen til en ny og annerledes.
Har svaret
Professor Matthew Davidson og hans kjemikergruppe ved University of Bath, England, har kanskje svaret på utfordringene:
- Mer avanserte solceller
- Økt bruk av biodiesel
- Bruk av brenselceller
Ikke noen revolusjon akkurat, men en jevn fremdrift som blir mer og mer teknisk brukbar for hver uke. Og som presser seg fram av miljø- og andre hensyn.
Tre ulike forskningsgrupper arbeider med hvert av disse områdene akkurat nå, helt konkret og med gode nok budsjetter til at det blir resultater, raskt.
Størst potensial
Disse tre innsatsområder har ifølge professor Davidson størst mulighet til å bli realisert.
– Vi skal huske at Solen forsyner vår lille planet med mer energi på en time enn hva vår globale fossilforbrenning gjør på et helt år. Poenget er å fange solenergien.
Davidson sier at de alt nå har solenergiopptak som er 35 prosent mer effektive.
Plass nok
- Dette skal sammenliknes med standard solceller, som kanskje klarer 10-15 prosent effektivitet, sier han.
Med slike tall trenger vi f.eks. seks prosent av den totale landmassen i USA for å forsyne kloden med den energien vi trenger.
En teknikk som gjør slik solenergi-fangst mulig er å erstatte vanlige silisiumbaserte paneler med spesielt impregnerte stoffer som imiterer plantenes evne til energiopptak.
Drivstoff fra åkeren
Professor Davidson er helt alvorlig når han sier at kjemisk katalyse kan øke hastigheten på produksjon av diesel fra oljeplanter.
I katalysen forsvinner dessuten de stoffene som man ikke vil ha med seg inn i reaksjonen, og som dieselmotorer ikke liker. Å fjerne dette med vanlige metoder krever tid og penger, her får vi det som en naturlig del av prosessen.
- Det vi nå lager i våre laboratorier er ren dieselolje uten innslag av uønskede stoffer, og med de brennverdier og tennvillighets-tall (cetantall) som bilindustrien etterspør, hevder han.
"Short time fix"
Det finnes også katalysatorer som lager diesel av brukt frityrolje, fra storkjøkken, hurtigmatkjeder osv.
Men professor Davidson sier at alt dette bare er en form for ”short time fix” og at problemet med transport og drtivstoffer i lengden bare kan løses med bruk av hydrogenfyrte brenselceller.
Også der sier disse forskerne at de er kommet langt, men at mye fortsatt gjenstår. Det må være ØKONOMI i løsningene, ikke drømmer, sier de.
