Dette hevder sjeføkonom Tor Steig i NHO. Kollegaen Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities, mener imidlertid det ikke er noe å frykte – ennå.
Den norske kronen er uvanlig sterk i forhold til euroen for tiden. Og mange eksperter mener den vil styrkes ytterligere.
NHO advarer at vi etter hvert kan havne i det samme uføret som under industrikrisen i 2002. I perioden 1998 til 2004 gikk 55.000 industriarbeidsplasser tapt.
Kostnadssjokk for industrien
– Med et høyt offentlig forbruk, ukontrollert bruk av oljepenger og moderate lønnsoppgjør, risikerer vi at prisnivå, rente og kronekurs stiger til værs igjen. Da vil norsk konkurranseutsatt næringsliv stå overfor en altfor sterk krone, slik situasjonen var i 2002. Eksportindustrien kan få et kostnadssjokk, sier Tor Steig.
Han mener at norsk økonomi nærmer seg overoppheting blant annet på grunn av at handlingsregelen for bruk av statlige oljepenger har store svakheter som et redskap for å styre konjunkturene.
Tar det rolig
Vidar Grønli, informasjonsansvarlig i Fellesforbundet, ser ingen faresignaler i norsk økonomi. – Vi er selvfølgelig bekymret for at kronekursen skal stige kraftig. Det er imidlertid ingen grunn til å male fanden på veggen nå. Foreløpig er det ingen ting som tyder på at markedet vil utvikle seg i den retningen.
–Kan fort endre seg
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities ser også lysere på situasjonen enn NHO. Men han understreker at ting fort kan endre seg.
– Det er vanskelig å si hva som vi skje om et par år. Men jeg er mye mindre bekymret enn jeg var i 2002 fordi situasjonen er helt annerledes i dag. I 2002 hadde verdensøkonomien gått på en skikkelig smell etter oppturen på slutten av 90-tallet. Nå er imidlertid inntjeningen i bedriftene uvanlig høy og investeringsviljen stor, og det er den høye oljeprisen som gjør kronen sterk, sier han.
Bruker ikke skremmende mye oljepenger
Andreassen forklarer at Norge i gjennomsnitt har brukt oljepenger tilsvarende fire prosent av bruttonasjonalprodukt over statsbudsjettet. Nå bruker vi fem prosent.
– Dette er ikke urovekkende mye, og det gjør oss ikke til en oljeøkonomi. Norsk industri bygges ikke raskere ned enn i de fleste andre rike land. Samtidig er verdiskapingen på høyde med det beste i verden, forklarer han.
Naturlig med gradvis nedgang i industriarbeidsplasser
– Folk som bor i land med god økonomi ønsker å bruke mer penger på kjøp av tjenester. Vi vil ha mer helse og omsorg, utdanning, reiser og kultur. Disse tjenestene må produseres her hjemme, og det krever arbeidskraft. Derfor er det naturlig at antallet industriarbeidsplasser reduseres, sier Andreassen. Han understreker at vi ikke trenger mer industri, men flinkere industri. – Og det gjøres allerede så mye bra i Norge at jeg ser lyst på fremtiden, sier han.
