.jpg){kind=small}
I fjor økte CO2-utslippene per enhet produsert oljesand ved Statoils kontroversielle oljesandanlegg i Leismer, ifølge oljesandrapporten som selskapet la frem i går.
I et anonymt varslerbrev til Statoils konsernledelse ble de i fjor sommer nettopp advart mot denne utviklingen.
Brevet er stilet til William Maloney, Statoils konserndirektør for Nord-Amerika og på kopi står blant annet Statoil-sjef Helge Lund.
I varslerbrevet, som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, går tilsynelatende bekymrede ansatte hardt ut mot styringen av det omstridte oljesandprosjektet i Leismer.
En leder i Statoil Canada blir utsatt for en rekke harde beskyldninger.
Les også: Statoil produserer mindre oljesand, men slipper ut mer CO2
– Økte utslipp uten gode grunner
I oljesandrapporten forklarer Statoil de økte karbonutslippene blant annet med at en fjerde dampgenerator ble tatt i bruk i 2013 for å støtte nye brønnplattinger og brønner som er i produksjon.
De anonyme ansatte hevder i brevet at det injiserer stadig mer damp for å få ut olje ved anlegget. En leder skal angivelig skal ha økt injeksjonstrykket.
Med denne økningen har dampvolumet økt med 40 prosent uten økning i produsert olje, heter det i brevet.
«Dette betyr at karbonutslippene våre har gått opp eller forblir høye uten gode grunner, og vi betaler mer for å produsere et fat olje enn hva vi gjorde for 12 måneder siden», heter det i brevet.
Forfatterne slår fast at ratioen mellom injisert damp og produsert olje faller for alle andre selskaper som har operert et felt i tre år, men spør seg samtidig om hvordan den kan øke for Statoil.
I oljesandrapporten kommer det frem at ratioen mellom damp og olje (CSOR, Cumulative Steam to Oil Ratio) har økt fra 2.7 i 2012 til 2.9 i 2013. I 2011 var forholdet 3.0.
Les også: Huldra-plattformen kan ende opp med å bli skrotet
– Rasisme og tyveri
I brevet hagler videre beskyldningene mot lederen i Statoil Canada. Vedkommende beskyldes blant annet for rasisme, løgn, mobbing, pengesløsing og tyveri av modeller fra ConocoPhillips.
Brevet ble sendt i løpet av sommeren 2013. På kopi står også daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe samt en rekke norske partiledere.
De anonyme forfatterne har summert de angivelige tapene de mener lederen har påført selskapet. Estimatet er pålydende flere hundre millioner kanadiske dollar.
«Det er et terrorvelde», heter det i brevet, der lederen blant annet beskyldes for å ha misbrukt Statoils interne karaktersystem for å straffe personer som er uenig med ham.
Varslerbrevet er signert «All Concerned Oil Sand Operations (OSO) Leismer Staff»
Les også: Statoil-ledere «kjenner ikke alltid til arbeidsmiljølovens menneske- og samfunnssyn»
Undersøkte påstandene
Knut Rostad, mediekontakt for Statoils internasjonale virksomhet, bekrefter at de har tatt påstandene i brevet alvorlig.
– Vi mottok brevet i fjor sommer, men kjenner ikke til hvem som er avsender. Statoil tar enhver bekymringsmelding alvorlig, påstander om kritikkverdige forhold følges av opp av relevant ledergruppe og får en intern behandling, skriver Rostad i en epost til Teknisk Ukeblad.
– Vi besluttet også å la en ekstern og uavhengig tredjepart undersøke flere av påstandene som fremsettes i brevet, blant annet anklagene om trakassering, forteller han.
Han forteller også at Statoil i tillegg har vurdert påstandene om blant annet at Statoils informasjon om produksjonen og utslipp på Leismer har vært basert på mangelfull eller villedende informasjon.
– Statoil har ikke funnet noe behov for å endre eller korrigere denne informasjonen som følge av brevet, fortsetter han.
– Økning som forventet
Ifølge Rostad var økningen i CO2-intensitet – som også bestemmer utviklingen av CSOR – helt som forventet ved anlegget.
– For det første ble det brukt mer damp i 2013 da en fjerde dampgenerator ble tatt i bruk for å støtte nye brønnplattinger og brønner som er i produksjon. I tillegg hadde vi en ubalanse i reservoaret etter en planlagt vedlikeholdsperiode. Som et resultat ble produksjonsnivået lavere og bruken av damp høyere enn normalt – dette påvirket vår totale CO2-intensitet, skriver Rostad.
Les også: Statoil lovet Stortinget elektrifiserings-tall. Så gjorde de helomvending
– Motarbeidet forskning og utvikling
Lederen blir også i brevet beskyldt for å ha motarbeidet forskning og utvikling i Statoils oljesandsatsing. Han skal blant annet ha oppmuntret underordnede til å la prosjekter mislykkes, hevdes det i brevet.
Han skal også ha motarbeidet Statoils Heavy Oil Technology Centre (HOTC) fra å innføre teknologi, heter det i brevet.
«Nå bruker Statoil flere millioner på teknologiutvikling og har fått ingenting, absolutt ingenting igjen for denne store investeringen», heter det i brevet.
Varslerne beskriver også at flere kompetente reservoaringeniører har forlatt Statoil Canada på grunn av den angivelige situasjonen.
– Det er heller ikke riktig at et urovekkende høyt antall teknisk personell har forlatt Statoil Canada de siste to årene. I 2013 hadde vi en endring i arbeidstokken i Canada som var lavere enn gjennomsnittet for industrien, svarer Rostad.
Les også:
Oljesand forurenser to til tre ganger mer enn antatt
Kinesere borer «hemmelig hull» i Verdens tak
Etter 16,5 millioner arbeidstimer er hissige Gudrun i produksjon
