RESSURSFORDELING: Om klimaproblemene er menneskeskapte, har debatten de siste årene vært uvanlig tam. Bare snakk om hvilken type produksjon av energi – vann, vind, sol etc. Råstoffmangel, ressurssparing og energiøkonomisering er ikke tema. Vi har en grenseløs tro på teknologi. Produksjon er kilden til mange miljøproblemer, primært som biprodukt av industriell produksjon og foredling av råstoff. De fleste i den rike verden får dekket sine primære behov, men begjæret og driften etter mer er velkjent. Dette driver den såkalte utviklingen til et nivå der de rike har en levestandard som de fattige bare drømmer om.
De fleste er enig i at de 20 prosent rike forbruker 80 prosent av ressursene og at de 80 prosent fattige forbruker 20 prosent av ressursene. Mange er også enig i at ressursforbruket blant rike må ned og fordeles rettferdig. Hva betyr det om vi fordeler ressursene rettferdig og deretter reduserer ressursforbruket med 50 prosent for at klodens bærekraftige kapasitet ikke skal overskrides? For en lettere oversikt kan vi si at et ressursforbruk på 80 prosent er lik 8R, 20 prosent er lik 2R osv.
Rettferdig fordeling innebærer at de rike (20 prosent) må redusere forbruket fra 8R til 2R (reduksjon på 75 prosent) og de fattige (80 prosent) kan gå opp fra 2R til 8R. En halvering for å få ressursforbruket ned på et økologisk bærekraftig nivå betyr at de rike må ytterligere ned fra 2R til 1R og de fattige fra 8R til 4R.
Vil de rike redusere ressursforbruket på nærmere 90 prosent (fra 8R til 1R) for å ta alle hensyn? Selv det beste medmenneske vil neppe akseptere en slik reduksjon. Ikke uten teknologi til hjelp, som igjen krever ressurser og råstoff, som igjen... – og så starter mølla på nytt. De edleste hensyn viker når det er «the survival of the fittest» som gjelder. Det moralske dilemma blir større og større – i praksis uoverstigelig.
Jan-Kristian Janson
byplanlegger og forfatter
