Innstillingen fra Nasjonal Transportplan fra de fire samferdselsetatene, innebærer altså en detaljert ønskeliste over hva de vil gjøre om de bare får nok penger. For, som vegdirektør Terje Moe Gustavsen sa,mulighetene for utbygging vil være avhengig av midlene som stilles til disposisjon.
-Brukerfinansiering i form av bompenger vil variere med de statlige midler som bevilges. Dersom staten i ti-årsperioden bevilger 30 milliarder kroner (planteknisk ramme, som er en videreføring av dagens bevilgningsnivå) til investeringer i ”store riksvegprosjekter” og skredsikring, viser beregninger at bompenger kan bidra med ytterligere 34 milliarder kroner. Dersom staten i bevilger 77 milliarder kroner (+45 prosent-rammen), viser beregninger at bompenger kan bidra med 81 milliarder kroner.
– I +45-rammen kan vi få et godt riksvegnett i løpet av 30 år. Med rammer utover dette er det mulig å bygge ut et godt riksvegnett i løpet av 20 år. Det vil kreve mer effektiv og raskere planlegging. Et nytt planregime må vurderes. Det er også nødvendig å legge til rette for økt konkurranse og effektiv produksjon. Ikke minst er det avgjørende med en langsiktig og forutsigbar finansiering, sier vegdirektør Terje Moe.
150 eller 270 km nye tofeltsveger?
Med dagens bevilgningsnivå kan det i perioden 2014 - 2024 bli åpnet 150 km ny firefelts veg og 270 km to-/trefelts veg med midtrekkverk. Med økte bevilgninger (+ 45 prosent) vil det bli åpnet 440 km ny firefelts veg og 470 km to-/trefelts veg med midtrekkverk, til sammen 910 km møtefri veg. Det samlede behovet for møtefri veg ved inngangen til tiårsperioden 2014-2023 beregnes å være 1850 km veg.
På dagens bevilgningsnivå vil det bli lagt til rette for gåing og sykling langs 300 km av riksvegnettet. Med økte rammer (+ 45 prosent) vil det bli bygget 580 km gang- og sykkelveg. Det totale behovet for tilrettelegging av gang- og sykkelveger på riksvegnettet er beregnet til 1700 km.Det vil koste i størrelsesorden 25–40 milliarder kroner å ruste opp vegnettet der det har forfalt. Forfallet kan tas igjen i løpet av 20 år med dagens bevilgningsnivå, men med økte rammer vil dette kunne skje på 15 år.
Mer til drift og vedlikehold
Mer trafikk, høyere krav fra brukerne og mer teknisk kompliserte veganlegg betyr at driften krever mer og gir høyere vedlikeholdskostnader. Samtidig viser nye beregninger at de løpende vedlikeholdskostnadene er høyere enn tidligere beregnet. For lite vedlikehold over mange år har ført til delvis nedslitt vegnett. Deler av dagens infrastruktur er heller ikke robust nok til å motstå påkjenningene fra et villere og våtere klima. Mange vegstrekninger må derfor gis en kraftig opprusting.
- Alt i alt krever dette at det framover avsettes betydelig mer penger til drift og vedlikehold og midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet. En gjennomgang av vedlikeholdsbehovet for bruer og tuneller, viser at det også er et stort behov på fylkesvegnettet, sier Gustavsen.
