Det skriver tre av landets ledende fagfolk på overvannshåndtering i en artikkel i Våre Veger.
Årsakene til at vannmengdene undervurderes er flere. For eksempel står det ikke offisielle regnmålere der det regner mest. Private nedbørsmålinger viser vesentlig høyere tall enn de offisielle. Beregningene for dimensjonerende nedbør blir dermed misvisende.
"Systematisk underdimensjonering"
Forfatterne bak artikkelen som står i Våre Veger nr 6
Harald Norem, utdannet ved NTH i 1968 og dr.ing ved NTH i 1974. Var professor ved NTNU mellom 1997–2008, deretter ansatt i Statens vegvesen fram til 2015. Hovedforfatter av læreboka «Overvannshåndtering og drenering av veger og baner». Christen Ræstad, utdannet vann- og avløpsingeniør ved NTH i 1973. Lang erfaring med håndtering av overflatevann, både fra Drammen kommune og senere eget firma. Forfatter av Norsk Vann-rapporten «Håndteringen av overvann fra urbane veger» i 2013. Joakim Sellevold, utdannet ved NTNU i 2011 med geoteknikk som hovedfag. Arbeider ved Statens vegvesen, Vegdirektoratet med geoteknikk, skred og håndtering av overvann. Medforfatter av læreboka «Overvannshåndtering og drenering av veger og baner».
Ekspertene mener at beregningene vi bruker i dag innebærer en systematisk underdimensjonering ved fastsetting av dimensjonerende avrenning. Avrenning for dimensjonering av flomveger bør trolig være minst fire ganger den verdien som vegbyggerne opererer med i dag.
Lyspunktet er at i mange tilfeller kan økninger i dimensjonerende ekstrem nedbør gjennomføres uten store ekstrakostnader, fordi de store nedbørsmengdene ikke bør føres inn i rør.
Nye veger må ha egne flomveger
For nye veganlegg mener ekspertene at flomveger bør tas med som en del av veganlegget, med litt større veggrøfter, vegprofiler med flomveger i deler av vegbanen og flomsikring av vannveger både oppstrøms og nedstrøms for vegene.
«Poenget er at små økninger i vannivået gir meget store økninger i vannføringskapasiteten. Kanskje må vi endre profilen på bygatene med andre helninger slik at vegen blir flomveg, uten at vannet renner ned i kjellerne. I mange tilfeller bør det bygges «fartshumper» som vannsperrer, der man må kjøre opp før man kjører ned i kjellergarasjer,» skriver ekspertene.
150 mm på to timer
De trekker fram ekstremværet i København 2. juli 2011, som innebar mer enn sju milliarder kroner i vannskader og kanskje opptil 150 mm nedbør på to timer i de verst rammede områdene. Nå brukes flere milliarder kroner hvor en tillater at gatene fylles opp med 10 centimeter vann som maksimal dimensjonerende verdi. I 2011 ble ambulansene stoppet av mer enn 50 centimeter vann i gatene på kritiske atkomstveier til sykehusene.
«Nå har vi hatt denne type hendelser i København, Malmø, Hå på Jæren og i Nedre Eiker de siste fem årene. Neste gang kan det være der du er! For, det blir en neste gang… hundre prosent sikkert!» mener de tre ekspertene.
