Vegtilsynet har det siste året hatt fokus på skredsikring langs norske veier. I alt har de tatt for seg Statens vegvesen Region midt, Region nord, og Region vest - som er de mest skredusatte regionene.
– Det samme går igjen
Nå er rapporten fra sistnevnte på plass, og i liket med de to andre rapportene som kom i sommer og høst, gjentar historien seg:
Manglende inspeksjonsplaner, utgåtte objektlister, mangelfull dokumentasjon på inspeksjoner, og udokumentert funksjonsevne på sikringsobjekter, er stikkord også her.
Tilsynsleder i Vegtilsynet Stefan Karlstøm, påpeker imidlertid at ting står noe bedre til i Region vest.
– Men det er de samme tingene som går igjen, sier han.
– Er du overrasket over tingenes tilstand?
– Det er et stort regelverk og mange veier med varierende tilstand, så egentlig ikke. Samtidig er det viktig for trafikksikkerheten at slike ting er på plass, og at det fungerer slik det skal.
Omfattende arbeid
Tilsynet har jobbet med dette over lengre tid, og i de tre regionene har de gjennomført tilsyn med totalt 12 driftskontrakter. Karlstrøm mener derfor de har god oversikt over ståa.
Da veier24 snakket med Karlstrøm i etterkant av tilsynet i Region midt i sommer, sa han at klarere regler for vedlikehold og bedre rutiner for loggføring må på plass.
Dette står han fast ved når samtlige tilsyn er gjennomført.
I løpet av året vil de ta denne saken med seg til Vegdirektoratet. Da har de også andre ting med seg på blokka.
– Vi har også jobbet med naturfare i reguleringsplaner i de samme regionene. Der har vi hatt fokus på klimatilpasning. Det er jo slik at når man bygger vei i dag, så skal man ta høyde for forventede endringer i klima, og spesielt fremtidige nedbørsmengder. Det er ikke så store mangler der, men vi ser at bruken av eksisterende maler og dokumentasjon kan benyttes bedre enn det gjøres i dag, opplyser han.
Dette skal også tas opp med Nye Veier, som i årene fremover vil få en betydelig veiportefølje.
Har gjort mye
Knut Inge Orset er skredsakkyndig i Vegdirektoratet. Han forteller at det i løpet av de siste tre årene er gjort mye for å få skikk på skredvernstiltak langs veiene.
– Det er jobbet spesielt mye denne sommeren, men mye av det som er utført har nok ikke kommet inn i våre systemer ennå, forteller han.
Samtidig mener han at noe av kritikken i rapportene ikke er spesielt relevant for trafikksikkerheten.
– For eksempel er det ikke så farlig at det er litt skog rundt noen av tiltakene, mener vi.
Orset erkjenner samtidig at det er en stor og krevende oppgave å holde skredvernet oppdatert.
– En ting er de tiltakene som befinner seg langs veien, men vi har jo for eksempel skrednett det er vanskelig å komme til, og som kanskje krever spesialkompetanse for å få reparert, sier han.
Han peker samtidig på at det er driftsentreprenørene som har følger opp dette på jevnlig basis.
– Disse kontraktene har som kjent en varighet på fem år, så det er mulig at de ikke har blitt opplyst om tiltakene som ligger på den aktuelle strekningen. Dette er jo mangelfull kommunikasjon fra vår side, og noe vi kan bli bedre på.
LES OGSÅ: Nasjonal rassikringsgruppe: – Med disse bevilgningene er vi ikke i mål før tidligst 2040
LES OGSÅ: Ikke god nok skredsikring og skredvernstiltak i Region nord, mener Vegtilsynet
LES OGSÅ: Vegvesenet i Midt-Norge får refs for mangelfull drift og vedlikehold av skredsikringstiltak
