Rapporten, som konkluderer med at det er fult mulig både teknisk og økonomisk å bygge en ny Mjøsbru i tre, ble overlevert Nye Veier AS som innspill til det forestående arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for E6-strekningen. Det er Nye Veier som er utbyggingsansvarlig for strekningen, og som til syvende og sist avgjør hvilken bru som skal bygges over Mjøsa.
I forkant for prosessen lå et sterkt politisk press fra både daværende landbruksminister Lars Peder Brekk som i 2010 henstilte om at den nye Mjøsbrua burde bygges i tre. I august 2013 gjentok daværende landbruksminister Trygve Magnus Vedum initiativet, og fikk igangsatt et FoU-prosjekt for å grundig utrede muligheten for å bygge den nye Mjøsbrua i tre.
FoU-prosjektet har blitt ledet av Statens vegvesen Region øst. I tillegg har Innovasjon Norge, NHO/Nasjonalt program for leverandørutvikling, treindustrien, Dr.ing. Aas-Jakobsen AS, Plan arkitekter AS og Eggen-Arkitekter AS deltatt i prosjektgruppen.
Teknisk mulig med trebru
Brukonstruksjonen består av underliggende fagverk i tre, brudekke i betong og såkalt extra-dose tårn i stål. Både alternativet i tre og betong har fire hovedspenn, fem tårnakser og flere sidespenn på 70 meter. Ettersom spennvidder og utforming er ganske lik for de to alternativene, er de godt egnet for sammenligning.
FoU-prosjektet har konkludert med at det er teknisk mulig å bygge ny firefelts Mjøsbru i tre. Alternativet med tre er vurdert som best i forhold til arkitektonisk uttrykk og landmerke/fjernvirkning. – Ei ny Mjøsbru i tre, vil antagelig være verdens første trebru på firefelts motorveg. Det vil bidra til å fremme bruken av tre i andre store byggverk, forklarer Harald Thoresen, prosjektleder i NHO.
Sparer miljøet for utslipp
Prosjektgruppen har gjennomført beregninger til et klimaregnskap. Dette regnskapet viser et utslipp av Co2 på cirka 50650 tonn ved bygging av trebru over Mjøsa mellom Moelv og Biri.
Dette gir en besparelse på 23.500 tonn sammenlignet med bygging av betongbru. Med utgangspunkt i dagens trafikkmengde på 12.000 kjøretøy i døgnet, vil biltrafikken over Mjøsbrua være Co2-nøytral i mer enn 25 år dersom brua bygges i tre i stedet for i betong.
Kostnadsmessig like
Prosjektgruppen har beregnet alternativet med trebru til å kose 3,96 milliarder og tilsvarende betongbru til å koste 3,82 milliarder. – Så tidlig i planfasen er dette langt innenfor usikkerheten og i praksis likt, forteller prosjektleder Trond Arne Stensby i Statens vegvesen.
Trebru gir cirka tre måneder kortere byggetid enn for alternativet med betong. – At alternativet i tre har noe kortere byggetid skyldes at det trengs mindre omfattende fundamentering fordi trebrua har lavere vekt. Dette påvirker også kostnadsbildet positivt, forklarer Stensby.
