Transportetatene har fått begrensede rammer av departementet når de nå presenterer sine forslag til prioriteringer for transportplanperioden 2025-2036. For mens tidligere transportplaner har hatt føringer om å planlegge for opptrapping, har Vegvesenet fått pålegg om å planlegge for flatt budsjett, alternativt med økning på ti prosent eller reduksjon på ti prosent.
– Det er en stor utfordring å få mest mulig ut av midlene i trangere tider, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Hennes utgangspunkt er ikke det aller beste, siden Vegvesenets budsjetter har over flere år ligget flatt og hatt realnedgang. Bare i 2022 ble realverdien av budsjettet svekket med tre milliarder kroner som følge av ekstraordinær kostnadsøkninger.
20 prosent mer til drift og vedlikehold
Innenfor trange rammer må budsjettene til drift og vedlikehold øke for å unngå at veinettet forfaller og sikre framkommelighet på veiene. Derfor velger Statens vegvesen å prioritere dette, og legger i sitt dokument til Samferdselsdepartementet til grunn en årlig ramme på 11 milliarder kroner for årene 2025-2030, som tilsvarer om lag 20 prosent økning.
Kostnadene ved å drifte veinettet har økt betydelig etter fylkesreformen, der felles driftsområder for riksveier og fylkesveier er splittet opp.
Vegvesenet må sette av 17,3 milliarder kroner til tunnelutbedring for å møte forskriftskravene fra EU. Dette omfatter 313 tunneler på veinettet Statens vegvesen vedlikeholder. Halvparten av tunnelene, som hovedsakelig ligger på TEN-T-nettet, er utbedret.
I tillegg avsettes 3,6 milliarder kroner til utbedringer på riksveiene utenom tunnelene. Vegvesenet har ansvar for 6000 bærende konstruksjoner som det går trafikk på. Det er store behov for fornying av tunneler, kaier, bruer og dreneringer. Veiene må sikres mot skred. Behovet er langt større enn tilgjengelige midler, men vurderingen er at tunnelene fortsatt må ha prioritet.
Ingen nye storprosjekter
Med et budsjettkutt på ti prosent, vil realiteten være at det ikke kan startes noen nye større prosjekter på over en milliard kroner i første seksårsperiode.
Dersom budsjettrammen ikke svekkes, kan det være realistisk å starte opp to til tre større utbyggingsprosjekter før 2030, mener Statens vegvesen i sitt innspillsdokument.
Først i køen i Vegvesenets portefølje er E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), E134 Røldal-Seljestad (Vestland) og E6 Megården-Mørsvikbotn (Nordland).
Samtidig har Samferdselsdepartementet bedt om en rangering på kriteriet «høy samfunnsøkonomisk nytte», og der er det E39 Smiene-Harestad (Nord-Jæren) og E39 Ådland-Svegatjørn (Vestland) som rangerer høyest.
Full gjennomgang av porteføljen
Statens vegvesen har gjennomgått dagens portefølje av prosjekter over en milliard kroner, som ble sendt til Samferdselsdepartementet i mai 2022. Dette er prosjekter for til sammen 177 milliarder kroner. Vurderingene som er gjort er om porteføljen og prosjektene er riktig dimensjonert og inneholder de riktige tiltakene, samtidig som det generelt er sett på kostnadsbesparende tiltak. Enkelte prosjekter er tatt helt ut, noen er nedskalert, mens andre er delt opp - noen i etapper.
Her er prosjektene som Statens vegvesen foreslår endringer i:
- Riksvei 22 Glommakryssing: Prosjektet er redusert i omfang, med rundkjøring som kryssløsning istedenfor planskilt kryss, og uten egen lokalveibru.
- E18 Retvet-Vinterbro: Prosjektet er redusert i omfang for eksempel mindre ombygging i Vinterbrokrysset, og det legges opp til samme standard som strekningen i sør og nord basert på redusert fartsgrense fra 110 til 100 km/t.
- E16 Nymoen-Eggemoen: Kostnadene er redusert blant annet ved at ombygging av tilgrensende vei med gang- og sykkeltiltak er tatt ut.
- E39 Smiene-Harestad: Prosjektet er redusert i omfang f. eks. ved at kryss er nedskalert.
- E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast): Det vurderes redusert standard og fartsgrense, og det arbeides med å kutte kostnader og inngrep.
- E39 Vik-Molde: Prosjektet omfatter nå bare nordre del av Ålesund-Molde, inkludert kryssing av Romsdalsfjorden.
- E39 Volda-Furene: Kostnadene er økt utover styringsmålet, dette skyldes klargjøring for rømming og at kostnaden var undervurdert.
- E39 Fløyfjelltunnelen sør og nord: Det utredes flere alternativer i sør med bygging av ett nytt løp eller utbedring av begge de eksisterende. Reguleringsplanen er basert på maksimal utbygging, som dekker arealbehovet for alle alternativer. Statens vegvesen vil komme tilbake til dette i leveransen i oktober.
- E39 Bjerkeset-Astad: Prosjektet er inkludert i porteføljen etter anmodningsvedtak i Stortinget. Prosjektet erstatter utbedring av strekningene Hjelset-Bjerkeset og Bergsøya-Øygarden.
- E16 Hylland-Slæen: Styringsmålet var basert på anslag med underestimerte kostnader. I forbindelse med kvalitetssikring (KS2) viste det seg at kostnader blant annet for tunnel var for lave.
- E134 Saggrenda-Elgsjø: Redusert omfang med 2/3-feltløsning, men planen gir åpning for fire felt.
- Riksvei 7 Ørgenvika-Kittilsvik: Strekningen er utvidet på grunn av lokalt ønske om bompenger.
- E6 Megården-Mørsvikbotn: Noe redusert kostnad etter videre detaljering.
- E45 Kløfta: Kostnaden er økt ut over anslaget som lå til grunn for omtalen i NTP 2022-2033. Økningen skyldes i hovedsak at kostnadene knyttet til byggingen av tunnelen var undervurdert.
- E8 Flyplasstunnelen Tromsø: Det er gjennomført verdianalyse og besluttet at lenke «F2» må inngå for at prosjektet skal fylle sin tiltenkte funksjon.
Statens vegvesen foreslår å ta ut følgende prosjekter, sammenholdt med porteføljen pr. mai 2022:
Hovedbegrunnelsen for at prosjektene som er tatt ut er at de ikke er tilstrekkelig avklart, at det er ikke enighet om løsningene, eller at det ligger an til større kostnadsøkninger.
• Riksvei 19 Moss: Det er svært usikkert om ramme for kostnader (KVU-estimatet) holder, og det mangler vedtatt kommunedelplan.
• E39 Breivika (ved Ålesund)– Ørskogfjellet og Ørskogfjellet-Vik: Strekningene er tatt ut for å kunne prioritere Vik-Molde først. I tillegg har ikke Breivika-Ørskogfjellet vedtatte planer.
• Riksvei 36 Skjelsvik-Skyggestein: Det er usikkert om ramme for kostnader (KVU-estimatet) holder, og prosjektet har ikke vedtatt kommunedelplan. Det er ikke enighet lokalt om prosessen videre.
• Riksvei 5 Erdal-Naustdal: NVE har innsigelse på alle alternativer og prosjektet vil ikke ha vedtatt kommunedelplan.
• E39 Osli-Ålgård: Delstrekningen Hove-Osli i det opprinnelige prosjektet Hove-Ålgård er igangsatt. Den gjenstående strekningen Osli-Ålgård er prioritert på nest siste plass i porteføljen på Nord-Jæren og kostnader for vedtatt løsning er over styringsmålet.
• E6 Narviktunnelen: Det er ikke mulig å finansiere prosjektet med strekningsvise bommer innenfor regelverket. Foreløpig er det ikke vurdert finansiering av tiltaket gjennom en bypakke.
• Flertallsprosjekt E134 Bakka-Solheim: Prosjektet bør delfinansieres med bompenger, men dette er foreløpig ikke tilstrekkelig forankret og vurdert.
• E16 Fagernes-Hande: Det er en kostnadsøkning sammenlignet med referansekostnaden i grunnlaget til NTP 2022-2033. Videre er bompengefinansiering ikke vurdert, og det foreligger ikke vedtatt kommunedelplan.
• E14 Stjørdal-Meråker: Prosjektet er ikke tilstrekkelig utredet, og det er ikke igangsatt planlegging. Det pågår mulighetsstudie for E14 Stjørdal-Meråker-Storlien.
• E10 Fiskebøl-Nappstraumen: Prosjektet er ikke tilstrekkelig utredet, og det mangler planvedtak.
• Riksvei 15 Strynefjellet: Prosjektet har en stor kostnadsøkning fra referansekostnaden i grunnlaget til NTP 2022-2033, og planlegging er ikke igangsatt.
Trebrua er ikke lenger forsvarlig å bruke – den er 200 år gammel
