– Vår tradisjonelle måte å teste grunnforholdene på kan ikke benyttes når fjorden er såpass lang og dyp som det Boknafjorden er. Derfor henter vi inn teknologi fra offshorenæringen, sier prosjektleder for Rogfast, Tor Geir Espedal i Statens Vegvesen.
Grundigere undersøkelser
E39 Rogfast vil når den er ferdig, være verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel.
Tunnelen vil bli 26,7 kilometer lang og skal ha to løp og fire kjørefelt. I tillegg skal det bygges et toplanskryss i fjell under Kvitsøy. Her starter Kvitsøytunnelen på fire kilometer som vil gå opp til det lille øysamfunnet.
Tidligere foretatt geofysiske undersøkelser har avdekket varierende kvalitet på fjellet i fjorden. I tillegg er det foretatt kjerneboringer på opptil 1000 meter fra land for å kartlegge bergkvaliteten.
På andre prosjekter har det vært utført kjerneboring fra boreskip, men det har vært vertikale borehull.
Vegvesenets prisliste: Så mye koster det egentlig å bygge vei i Norge
Fikk oppdraget
I Rogfast-prosjektet har det vært et poeng å få kartlagt bergkvaliteten på større strekninger, og da er ikke vertikale borehull noe annet enn et nålestikk. Så hvorfor gå over bekken etter vann, sier Espedal.
Og forteller at teknologien som skal benyttes til grunnundersøkelser på Rogfast-prosjektet er hentes fra lange år med utvikling i Nordsjøen.
– Svakhetssonene i berget er i de områdene vi ikke når med tradisjonelle metoder. Ved hjelp av VTT Maritime, som har fått oppdraget med å undersøke berget grundigere, vil vi få bedre kontroll på geologien i området og omfanget av svakhetssonene, sier Espedal.
Les også: Er den Norges smarteste tunnel?
Helt ny metode
Undersøkelsene skal foretas fra skip, ved hjelp av en subseainjektor som skal mate kveilerør med borekrone ned i formasjonene.
– Det er første gang denne type kjerneboring fra skip foretas i veitunnelsammenheng, sier Gunnar Buvik i VTT Maritime.
VTT Maritime har kontrakten med Statens vegvesen og har prosjektansvaret, sammen med underleverandøren Island Offshore og Baker Hughes som skal foreta kjerneboringen fra borefartøyet Island Performer.
Island Performer eies og opereres av rederiet Island Offshore, mens kveilerør og annet boreutstyr eies og opereres av Baker Hughes Norge.
– I stedet for å bore med sammenskrudde borerør skal boringen foregå med kveilerør, dette gir en mer kontrollert retningsstyrt boring, og muligheten for å bore i en langt brattere vinkel, sier Buvik.
Les også: På syv timer prosjekterte 16 ingeniører 20 kilometer vei
.png){kind=logo}
Borer i vinkel
Prosjektansvarlig for Island Offshore, Per Buset, forteller at undersøkelsene skal begynne i starten av august, og at det skal bores fire hull i fjorden.
Det lengste hullet vil bli ca 400 meter langt, og vil ha en horisontal seksjon på ca 192 meter. Vanndypet i området det skal bores i varierer fra 190 meter til 288 meter under havoverflaten.
– Normalt når du borer med kveilerør på havbunnen har du et stigerør mellom havbunnen og riggen som borer. Selve injektoren som mater kveilerøret ned i formasjonen befinner seg da ombord på riggen. I vårt tilfelle skal vi mate kveilerør ned i formasjonen på havbunnen ved hjelp av en subseainjektor. Subseainjektoren var i utgangspunktet en konvensjonell injektor som vi har utviklet og bygd om til dette prosjektet, forklarer han.
Subseainjektoren skal stå på en 60 tonn tung og 18 meter høy ramme nede på havbunnen under operasjonen.
Den hydrauliske kraften for å operere subseainjektoren blir supplert fra en ROV (Remote Operated Vehicle), som befinner seg nede på havbunnen. Selve styringen av injektoren skjer fra fartøyet Island Performer gjennom en umbilikal (kontrollkabel).
Subseainjektoren er ferdig testet på land, og er i skrivende stund på vei til fartøyet som ligger på Sunnmøre, der en vil foreta våttester før fartøyet setter kursen for Stavanger for mobilisering til selve operasjonen, sier Buset.
Ikke nytt med kleilerør
Buset understreker at kveilerør er brukt i oljeindustrien i mange år, men at denne måten å gjøre det på er helt ny, også i offshoresammenheng.
– Bruken av kveilerør gir oss muligheten til å bore i mye brattere vinkler enn hva som er mulig med vanlig rotasjonsboring. Dette er helt nødvendig for dette prosjektet, på grunn av de korte avstandene fra havbunnen og ned til de formasjonene som skal undersøkes. Når en har boret til ønsket vinkel, byttes borekronen ut med kjernetakings-utstyret og resten av brønnen blir da kjernet inn i det området som Statens vegvesen ønsker nærmere informasjon om, sier han.
Når kjerneprøvene er hentet opp vil hullene støpes igjen med sement.
Les også:
Rovdefjordbrua kan bli verdens første flytende rørbru
Denne brua kan ikke bygges med norsk stein
Superbru over Norges dypeste fjord skal tåle en skipskollisjon
