Statens vegvesen startet i 2005 et arbeid med dybdeanalyser av samtlige dødsulykker, for å få mer informasjon om årsakssammenhenger ved ulykker. Det er den dybdeanalysen av den første dødsulykken i Norge som involverer en Tesla at Vegvesenet mener at disse bilene er et antatt økende trafikksikkerhetsproblem.
I rapporten understrekes det at man skal være forsiktige med «å peke ut førere av enkelte bilmerker som mer trafikkfarlige», men fortsetter med å peke på at Teslaene har en rekke attributter som kan føre til «mer hasardiøse valg, f.eks i form av farlige forbikjøringer».
«Teknisk avansert type bil»
I rapporten nevner Vegvesenet følgende momenter som gjør at Tesla og lignende biler kan føre til økt risikoadferd:
- En rekke førerstøttesystemer
- Svært rask akselerasjon
- Smidig
- «raskere enn de fleste andre biler»
- Tyngre bil
- Bedre sikkerhet – «robusthet i kollisjoner»
Hypotesen er altså at de som kjører Tesla har så stor tiltro til «kjøretøyets egenskaper» at de «tillater seg å kjøre mer risikofylt enn andre bilførere».
UAG-ansvarlig for Regions Sør hos Statens Vegvesen, Kirsti Huserbråten, understreker til Teknisk Ukeblad at dette også gjelder andre biler med de samme karakteristikkene.
- Les også: Tesla-avgiften vrakes i budsjettavtalen
«Kan medføre fatale konsekvenser»
Kapittelet «Førere av Tesla og lignende biler mer risikovillige enn andre førere?» avslutter med følgende:
«I møte med andre trafikanter kan dette derimot medføre fatale konsekvenser, noe det også gjorde her da bilen Tesla kolliderte med var mer enn halvparten så tung (900 kg vs. 2184 kg).»
Mannen som kjørte Teslaen i den nevnte ulykken ble siktet for uaktsomt drap kort tid etter ulykken. Ifølge hans advokat, Svein Holden, ligger saken nå hos Statsadvokaten og de vet fortsatt ikke når den kommer opp.
Det har vært to dødsulykker med elbiler siden 2013. Det er 18 ganger flere dødsulykker med vanlige kjøretøy enn med elbiler. Og fra 2013-2016 har det vært rundt 150 ulykker med personskade som involverer en elbil.
Totalt er det i overkant av 14.600 ulykker med personskade i samme tidsrom.
Opptatt av å fange opp nye trender
Huserbråten ønsker å påpeke at kapittelet har en løsere form enn resten av rapporten. Problemstillingene inneholder momenter fra analysen som ikke oppfyller kritierier til det de vil klassifisere som medvirkende faktorer tidligere i rapporten.
– Her gis fagruppen en mulighet til å gjengi trafikksikkerhetsfaglige diskusjoner og hypoteser fordi det kan gi gode ideer til videre temaanalyser og forskning, påpeker hun.
UAG-rapportene skal gi mulighet for både Statens Vegvesen og deres samarbeidende instanser å lære fra ulykker.
– Det er viktig for oss å være forut for å plukke opp nye mulige trender innen teknologi eller andre endringer der sikkerhetsproblemet er antatt å være økende.
En av de samarbeidende instansene som er ment å ha nytte av Statens Vegvesens analyser, er Utrykningspolitiet. De har også vært i dialog i forkant av nettopp denne rapporten.
Men hos UP påpeker de at de ikke har data og dermed ikke sikker kunnskap til å kunne hevde at en «teknisk avansert type bil» som Tesla gir større risikoadferd.
– Vi kan dermed ikke bekrefte en slik trend. Vårt fokus er på sjåføren av alle slags biler som gjennom sin atferd overtrer trafikkreglene, sier Assisterende UP-sjef, Roar Skjelbred Larsen, til Teknisk Ukeblad.
Risikokompensasjon er godt kjent
Selv om tallene ikke understøtter hypotesen om at Teslaer er et økende sikkerhetsproblem i trafikken, så er fenomenet de henviser til godt kjent i trafikkforskningsmiljøet.
.jpg)
I rapporten henviser UAG-gruppa til forskning som er gjort på det som heter risikokompensasjon, og siterer direkte forskningsleder ved avdeling for sikkerhet og miljø ved Transportøkonomisk institutt, Torkel Bjørnskau.
Bjørnskau sier til TU at han synes dette er en interessant problemstilling.
– Et mer nøytralt begrep er «atferdstilpasning» og det betyr jo rett og slett at vi tilpasser atferden til nye forhold, også til trafikksikkerhetstiltak, sier han.
Det betyr at en del nye tiltak, som bedrer sikkerheten, også fører til at vi blir mer villige til å ta risikoer.
– Så vi kjører litt fortere og litt mindre konsentrert på en vei med veibelysning enn på en mørk vei, litt fortere når det er bar vei enn når det er snø/is, litt fortere med bedre bremser osv, forklarer Bjørnskau.
Han skulle gjerne ha forsket på hvordan denne effekten påvirker adferden til Tesla-eiere. For som han påpeker er det usikkert om effekten også ville slått inn dersom man kjørte en rask BMW, eller en annen tilsvarende rask bil.
– Men siden de kan akselerere så fort, er det mulig at det skjer en form for atferdstilpasning ved at de kjører mer forbi og med mindre sikkerhetsmarginer enn andre.
Tesla har ikke besvart Teknisk Ukeblads henvendelser i forbindelse med denne saken.
