.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad skrev i dag om 21 Vegvesen-ansatte som eier aksjer for millioner hos etatens største leverandører.
Det dreier seg om en rekke byggeledere og prosjektledere i Statens Vegvesen som til sammen eier aksjer i Vegdekke, AF Gruppen og Multiconsult til en verdi av 15 millioner kroner, noe flere har uttrykt kan være problematisk.
I etterkant av at Teknisk Ukeblad publiserte saken, varsler Vegvesenet at de vurderer behov for om de skal lage en samlet oversikt over alle ansatte med aksjeposter i forskjellige saker.
– Det er fullt lovlig for alle ansatte i Vegvesenet å eie aksjer i private selskaper, også i selskaper vi driver forretning med. Likevel synes jeg det er fint at problemstillingen reises. Det skjerper vår bevissthet og minner oss på at den tilliten omgivelsene har til oss er avhengig av hvordan vi behandler blant annet denne typen saker, sier HR-direktør i Vegvesenet, Vidar Lødrup i en pressemelding.
- Vegvesenet skulle spare og valgte spansk: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
– Må vurdere behov
I meldingen vises det videre til at både forvaltningsloven, Statens personalhåndbok og etiske retningslinjer for statstjenesten stiller en rekke krav til hvordan arbeidet skal utføres og hvordan ansvar ivaretas.
– Dette er aktuelle føringer også for ansatte som sitter på aksjeposter. De etiske retningslinjene for statstjenesten stiller dessuten spesielle krav til rapporteringsplikt og lojalitetskrav, heter det i meldingen.
– Frem til nå har vi vurdert gjeldende lover, retningslinjer og prosesser som tilfredsstillende. Men når dette nå reises som en problemstilling må vi vurdere om vi har behov for en mer samlet oversikt over ansattes eierinteresser, og hvilke muligheter og begrensinger det eventuelt er for å samle den typen informasjon, sier Lødrup.
– Må vise aktsomhet
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med en rekke politikere i transport- og kommunikasjonskomiteen.
Eirik Sivertsen (Ap), første nestleder i komiteen, sier til Teknisk Ukeblad at det vil være et bra trekk av Vegvesenet å lage en samlet oversikt over alle ansatte med aksjeposter i forskjellige selskaper.
– Alle bidrag til åpenhet og gjennomsiktighet er et bidrag for å forebygge både mistanker om korrupsjon og forebygging av eventuell korrupsjon. Så jeg synes det vil være et greit trekk fra Vegvesenet, sier Sivertsen.
Han sier seg for øvrig enig med jusprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Eivind Smith som mener at det må utvises stor forsiktighet når man har slike bindinger.
– Når det kan stilles spørsmålstegn ved lojalitet må det utvises stor aktsomhet. Da er det viktig at man ikke setter seg i en slik posisjon, slik at ikke spørsmålstegn blir stilt, sier Sivertsen.
Selvjustis
Åse Michaelsen i Frp sier dette er ugreit dersom de som sitter på aksjeposter også sitter i posisjon hvor de kan påvirke beslutninger som tas.
.png){kind=logo}
– Hvis ansatte som ikke kan påvirke oppdragstildeling til leverandører eller på annet vis ikke har mulighet til påvirkning, så mener jeg at man kan vurderer situasjonen annerledes. Men her bør uansett jussen inn for å se på grensedragningen, sier hun.
Om dette er info som bør ut i det offentlige rom er hun mer usikker på.
– Viktigst er det at den enkelte arbeidstaker gjøres kjent med regelverket og inhabilitetsregler, og at den enkelte pålegges å opplyse om eierforhold som kan være problematiske. Det finnes grenser for hva andre som ikke er involvert skal ha av tilgang på info om deg selv.
– Blir mer spektisk
Hans partifelle, Kjell-Idar Juvik går enda litt lenger:
– Det er ikke et spørsmål om de bør lage en liste. Det er noe de burde sette i gang med, nå med en gang, sier han.
Han mener også det er en uheldig kobling dersom ansatte har store aksjeposter hos sine kunder.
– Dersom de nekter å lage denne listen blir jeg bare enda mer skeptisk, sier Juvik.
– Det er interessant å vite hvilke stillinger disse har. Det er helt avgjørende for å vurdere hvor alvorlig dette er.
Raja: Kan informeres ved ansettelser
Høyre-representant i samme komité, Nils Aage Jegstad ønsker foreløpig ikke å kommentere.
– Jeg vil ikke uttale meg om saken før jeg har fått sett på den. Det virker for alvorlig til at jeg kan ta det på sparket.
Abid Q. Raja, andre nestleder i komiteen, viser også til jusprofessor Bernt, som mener man bør være nøye med inhabilitetsspørsmål.
– Her kan man oppfordre andre statlige virksomheter til å være aktsomme, for eksempel ved at ansatte oppgir dette ved ansettelser. Det er ikke uvanlig i øvrige deler av samfunns- og arbeidslivet, sier Raja.
