Han skriver bla. "jernbana utfører 1 % av tonn og tonn/km som knyter seg til norsk varetransport internt i landet og til/fra utlandet." .
Dette er tull. Jernbanen stod for 5,5 % av godstransportarbeidet i Norge, sjøtransporten 48 % og bilen 46,5 % (TØI rapport 674/2003). Dette er tall for hele landet sett under ett, men de fleste som har litt mellom ørene skjønner jo at jernbanen umulig kan ha noen markedsandel der det ikke er jernbane! Så la oss se litt på markedsandelen jernbanen har på noen strekninger hvor godsvolumet er relativt stort og avstandene betydelig:
Oslo-Bodø ca. 80 %
Oslo -Bergen ca. 60 %
Oslo-Stavanger ca. 50 %
Oslo-Trondheim ca. 50 %
Dessuten står jernbanen for en betydelig del av kollektivtrafikken rundt de største byene i landet. Ett eksempel er flytoget; til tross for en ganske høy billettpris, tar omlag 1/3 av passasjerene som skal til Oslo lufthavn Gardermoen flytoget.
Årlig bruker staten ca. 6,2 milliarder kroner på jernbaneformål (ikke 8 milliarder som Idar Mo hevder). Beløpet fordeler seg slik: 4,8 milliarder til drift, vedlikehold og utbygging av linjenett og 1,4 milliarder til kjøp av offentlige transporttjenester. Vi skal heller ikke glemme at de aller fleste busselskap får betydelige subsidier av fylkeskommunene rundt om kring i landet.
Når det gjelder forurensning, står samferdsel for den største kilden til lokal luftforurensning. Den bidrar med nærmere 40 % av CO 2- og 80 % av NO X-utslippene. Eldrevne tog er derfor meget hensiktsmessige å benytte i områder som sliter med høy luftforurensning. Generelt bruker tog også mindre energi pr. person/km eller tonn/km enn buss og lastebil. Elkraftsituasjonen er blitt slik at i de fleste årene siden 1990-tallet har importen vært større enn eksporten, men å påstå at den kraften vi bruker i dette landet i hovedsak kommer fra kullkraftverk, er en sterk overdrivelse. I årene 2000, 2001 og 2002 ble det i gjennomsnitt årlig importert i underkant av 6 TWh, og forbruket lå på omlag 123,5 TWh (energifolderen, NVE). Det betyr at i denne perioden kan maksimalt 5 % av elkraften ha kommet fra kullkraftverk.
Jernbanen feirer i år sin 150 årsdag. Med en fornuftig satsing på bedre infrastruktur, privatisering av godstrafikken og anbudsutsetting av persontrafikken, tror jeg at jernbanen kommer til å være et miljøvennlig, effektivt og trygt kommunikasjonsmiddel i lang, lang tid fremover.
Heimon Winkelman
ingeniørstudent Høgskolen i Telemark
