Den økte veiutbyggingen har også sine vanskelige sider.
Vegvesenets mål er at kostnader knyttet til endringer, prosjekteringsfeil eller dårlig prosjekteringsgunnlag skal holdes på et snitt på ti prosent av kontraktsverdien.
Det reelle tallet er i dag over 20 prosent.
Riksrevisjonen kom med krass kritikk av Vegvesenet i sitt Dokument 1 som ble lagt frem for Stortinget 5. november.
Les også: Sintef: Det bør koste mer å kjøre på travle veier
Møtes i retten
Også fra Veidekkes side oppleves dette til tider som en utfordring.
Konsernsjef Arne Giske forteller at det er uenigheter knyttet til endringer, for dårlig prosjektering og prosjekteringsgrunnlag som summerer seg til fire hundre millioner kroner for syv forskjellige prosjekter.
Han tror ikke det blir enighet om alle prosjektene.
– Det blir nok en kombinasjon av saker der vi blir enige og saker der tvistene må avgjøres med juridisk assistanse. Det er mye friksjon og jeg tror en viktig årsak er at den sterkt økte aktiviteten har medført at mange nye og relativt uerfarne folk er inne i planleggings- og gjennomføringsprosessene. Den store aktiviteten innen infrastrukturområdet utfordrer det tilgjengelige omfang av kapasitet og kompetanse.
Les også: Svenskene har bygget for 200 km/t. Det er bare for Norge å koble seg på
Vegdirektøren bekrefter
Giske sier han tror at dette gjelder for alle deltakerne i verdikjeden. Både hos Vegvesenet, rådgiverne og også dem selv. Veidirektør Terje Moe Gustavsen gir ham langt på vei rett.
– Det er ikke tvil om at vi har konflikter i en del anleggssammenhenger. Vi ser det som et mål å holde dem på et minimum, sier Gustavsen.
Han sier ønsket om redusert konfliktnivå ligger bak både bransjesamarbeidet, etablering av samferdselsskolen og at Statens vegvesen i større grad benytter samhandling.
– Men er det korrekt at konfliktnivået har økt?
– Det er vanskelig å kvantifisere. Det vil nok også være subjektivt og varierende. Men vi ønsker ikke et konfliktsfylt samarbeid med næringen, sier veidirektøren.
Les også: Vil lage bedre asfalt med nanoteknologi
For høyt tempo
Giske legger deler av ansvaret på politikere og et overdrevent krav om tempo.
– Det politiske miljøet er preget av impulsivitet. Mye går fort. Ofte for fort. Og det legges et betydelig press på byggherren.
Giske peker på at det ikke har vært en tilstrekkelig tilførsel av kompetanse gjennom utdanningssystemene som har holdt følge med veksten i samferdselsprosjekter.
– Det er rett og slett for få der ute med erfaring fra store anleggsprosjekter.
En annen av våre større entreprenører ønsker ikke selv å stå frem med kritikken, men mener rådgiverne må ta like mye av ansvaret som vegvesenet.
– Vi får ofte for dårlig prosjekterte jobber. Vi hadde nylig en befaring for en dam vi skulle bygge. Da ringte rådgiveren som hadde prosjektert det hele og spurte etter veien. Han hadde ikke engang vært der, sier vedkommende som ønsker å være anonym.
SE VIDEO: Her testes toget som kjører uten lyssignaler
BIM og 3D
Hos Skanska er erfaringene noe annerledes og der avviser ledelsen at konfliktnivået øker.
– Vi kjenner oss ikke helt igjen i denne beskrivelsen. Vår erfaring er ikke at konfliktnivået øker, snarere tvert i mot. Men vi er kjent med at flere av våre konkurrenter opplever det som beskrives, sier konserndirektør Pål P. Syse hos Skanska.
Syse peker på at BIM, eller 3D-modellering vil hjelpe.
– Vi ser at i prosjekter der det er prosjektert med BIM blir endringene færre, det blir færre feil og derfor også færre konflikter, sier Syse.
Det slutter Terje Moe Gustavsen seg til.
– Det er helt åpenbart at 3D-modellering, eller BIM for anleggsbransjen vil vi se mer av. Konfliktløsningsråd, som vi har benyttet blant annet i Bjørvika, vil vi også er nærmere på.
Pål Egil Rønn, konsernsjef i AF Gruppen ønsker ikke å kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad.
Riksrevisjonen skriver i sin rapport at av 80 kontrakter i regi av Statens vegvesen var det forsinkelser på tre måneder eller mer for 28 av kontraktene. For 20 av disse kontraktene var forsinkelsene på seks måneder eller mer.
Overskridelser for tid og kostnad er ikke den eneste kritkken. Riksrevisjonen påpeker at for 62 kontrollerte prosjekter kunne Statens vegvesen kun legge frem dokumentasjon for 10 av prosjektene.
For 28 av prosjektene manglet samtlige av dokumentene innen prosjektbestilling, prosjektstyringsplan og kvalitetsplan.
Les også:
Jernbaneverket byttet ut kobberkabler for å hindre tyveri
