SIKKERHET: Til min skuffelse får jeg lese veidirektørens dårlige svar på et dårlig spørsmål om nullvisjonen knyttet til sikkerhetsarbeidet i veisektoren i intervjuet i Teknisk Ukeblad 1908. Både spørsmålet og svaret tyder på at journalisten og veidirektøren mener at nullvisjonen er et fornuftig trafikksikkerhetsmål man kan oppnå på sikt.
Problemet er at dersom samfunnet vil styre for å nå et mål om null drepte og hardt skadde i trafikken, innebærer dette at vi må bruke så mye ressurser på trafikksikkerhet at andre områder, hvor ressursene kunne vært brukt til å spare flere liv eller gi oss mer velferd, vil måtte komme i andre rekke. For trafikksikkerhet er bare et av mange goder vi vil bruke ressurser på i samfunnet. Derfor må vi akseptere noe restrisiko. Vi vil aldri få null drepte på vei med mindre vi slutter med denne typen transport.
Nullvisjonen kan være til hjelp ved at utgangspunktet er at alle ulykker kan forebygges. Den viser hva man kan strekke seg etter og peker ut retningen. Men å oppnå den er umulig. Da har jeg mye større sans for halveringsstrategien, en mulighetsstudie som Statens vegvesen har presentert i forslaget til Nasjonal transportplan 2010-2019 (s. 165). Strategien synliggjør hva som må gjøres for å kunne halvere antall drepte og skadde i trafikken innen 2019, hvilke tiltak som må iverksettes og hva det vil koste. Dette gir et mye bedre beslutningsunderlag for trafikksikkerhetsprioriteringer enn tomt prat om en uoppnåelig nullvisjon.
Øystein Skaar Skogvang
sivilingeniør og sikkerhetsrådgiver
