Hvor mye skal vi betale for å kjøre bil, og hvordan?
De siste årene har flere partier uttalt at de ønsker å innføre såkalt veiprising. I 2022 foreslo Skatteetaten og Statens vegvesen en flat avgift per kilometer for elbiler og tunge kjøretøy, med mulighet for mer sofistikerte løsninger på sikt. I oktober la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forslaget i skuffen.
Samtidig har byrådet i Oslo programfestet at det vil jobbe for å innføre veiprising som erstatning for bompenger så raskt som mulig. Nå som Senterpartiet er ute av regjering og en ny finansminister har tatt over, kan det også tenkes at diskusjonen kommer opp igjen.
Hva er veiprising?
I dag betaler vi for kjøringen vår i form av drivstoffavgifter og bompenger. Drivstoffavgiftene består både av en CO2-avgift og veibruksavgiften, som skal dekke de øvrige kostnadene som kjøringen påfører samfunnet.
Bompenger er ikke formelt sett en avgift, men en form for brukerbetaling som blir øremerket til et veiprosjekt eller kollektivtransport, sykling og gange.
Begrepet veiprising blir brukt på ulike måter. Når samfunnsøkonomer snakker om veiprising, mener de vanligvis at bilistene skal betale for kjøringens kostnader i form av kø, ulykker, forurensing og støy.
Dette prinsippet blir kalt «forurenser betaler». Målet er å stimulere de reisende til å gjøre en avveining mellom egen nytte og ulempen for andre, redusere kø og andre trafikkproblemer og utnytte kapasiteten i transportsystemet effektivt.
Store gevinster ved veiprising
Dette betyr at en biltur bør koste mer hvis den er lang, foregår på et tidspunkt eller en strekning der det er mye kø eller påvirker nærmiljøet negativt i form av forurensning eller støy.
Dette står i motsetning til dagens veibruksavgift på bensin eller diesel, som ikke omfatter elbiler og ikke avhenger av tid eller sted. Det skiller seg også fra bompenger, som ikke dekker all trafikk, ikke avhenger av hvor langt en kjører og som kan være høye også utenfor by.
Den statlige utredningen viser store gevinster ved et mer treffsikkert avgiftsopplegg i form av redusert kø og andre ulemper ved trafikken i byområder. Selv det enkleste alternativet med en flat avgift per kilometer har høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
«Forurenser betaler»-prinsippet står imidlertid ikke like sterkt i befolkningen forøvrig som hos økonomer. Forskning tyder på at mange er negative til avgifter generelt. Samtidig betaler jo mange bilister allerede bompenger og drivstoffavgifter, så hva fortrekker de hvis de må velge?
Veiprising splitter folket
Vi har gjennomført en omfattende undersøkelse av nordmenns holdninger til veiprising, i samarbeid med kolleger ved Carlos III-universitetet i Madrid og OsloMet.
Her presenterte vi deltakerne for et tenkt framtidig system for veiprising som skal erstatte både bompenger og drivstoffavgifter, med ulike varianter i form av prisnivå, elbilrabatt og hva inntektene blir brukt til. I alle variantene betaler en per kilometer kjørt, med høyere pris i byområder enn utenfor by.
Resultatene viser at mange er negative både til veiprising og bompenger. Når det gjelder veiprising, er flere litt eller veldig positive, men også flere veldig negative. Det er i stor grad de samme gruppene som er negative til veiprising som til bompenger. De som ikke selv reiser med bil til daglig, har høy utdanning eller stemmer på typiske miljøpartier, er mer positive.
Når folk må velge mellom veiprising og dagens bompenger, velger omtrent to tredeler veiprising. Oppslutningen avhenger imidlertid av prisnivået. I undersøkelsen varierer prisen i byområder mellom 1 krone og 6 kroner per kilometer, og oppslutningen er størst hvis prisnivået er moderat.
Faglige hensyn bør også telle
Videre foretrekker mange at inntektene fra veiprising enten går til veibygging eller investeringer i kollektivtransport, sykling og gange. De vil altså ikke at inntektene skal kunne brukes fritt på andre offentlige formål, men heller øremerkes, slik bompengeinntekter blir i dag. Samtidig er det veldig delte meninger om hva pengene skal øremerkes til – bilveier eller alternativer til bil.
Diskusjonen om hva det skal koste å bruke veiene, kan uansett ikke bare handle om hva som er populært. For det første trenger politikerne offentlige inntekter for å finansiere andre offentlige formål. For det andre vil riktig prising av trafikken gjøre det mye lettere å nå politisk vedtatte mål om et effektivt transportsystem samtidig som vi oppfyller Norges forpliktelser knyttet til klima og natur.
Men selv om en først og fremst er bekymret for å miste velgere, er det altså ikke gitt at dagens system er å foretrekke.
Regjeringen skroter forslag om ny bilavgift
