Kjell Inge Røkke hater å opptre i mediene. Derfor skriver han heller hvert år brev til aksjonærene.
Noen få blir takket, andre får så hatten passer. I år tok Røkke et oppgjør med sin «bankforbindelse» gjennom mange år, tidligere DNB-sjef Svein Aaser.
Som styreleder i oljeselskapet Det norske klarte ikke Aaser å få kontrakten på toppdekket til Ivar Aasen-plattformen til Kværner.
De andre lisenseierne, Statoil og Bayerngas, fikk Det norske med på at den skulle bygges i Singapore. Dermed var det farvel og ingen takk fra Røkke til Aaser.
Det er blitt sagt at SMOE-verftet var en milliard billigere enn Kværner.
Det er bekymringsfullt om økende lønnsnivå og kostnadsspiral på norsk sokkel blir et stadig større hinder for å gi kontrakter til norske verft.
For Statoils børsverdi er det essensielt å opprettholde produksjonsnivået. Selskapet står foran flere store utbygginger som krever tempo.
Det norske og Bayerngas er nærmest for «debutanter» å regne på norsk sokkel, men må komme i gang med produksjon for å finansiere flere prosjekter.
Det er ikke overraskende at Kjell Inge Røkke blir forbannet når han gjennom sitt eierskap i Aker har en dobbeltrolle som hovedaksjonær i både Det norske og Kværner.
Lisenseierne må opptre helt uavhengig av hans interesser, men Røkkes engasjement som industrieier er befriende.
Vår påstand er at dette ikke kan handle så mye om pris som om tempo og kapasitet. Flere av de største utbyggingsprosjektene i utlandet preges av store forsinkelser og kostnadsoverskridelser.
Det gjelder både Goliat, Skarv og Valhall som ennå ikke har kommet i produksjon. Det toppet seg med Yme-plattformen som må skrotes før den har produsert en dråpe olje.
Les også: Vil du betale for Yme?
Dette har blant annet fått tillitsvalgte ved norske verft til å engasjere seg. Konserntillitsvalgt i Kværner, Bengt Harald Kilnes, er kritisk til at norske skattebetalere tar hele risikoen i forhold til overskridelser.
Han mener oljeselskapene må betale en større andel av overskridelsene.
Les også: Frykter for fremtiden til norske verft
Oljedirektoratet holder nå på med en gjennomgang av avsluttede utbyggingsprosjekter som koster mer enn 10 milliarder. Den bør ende med strengere krav til kontroll av kostnader og kvalitet.
Lundin er «kjerringa mot strømmen» i norsk oljevirksomhet. De velger norsk, seinest med å tildele toppdekket til Edvard Grieg-plattformen til Kværner, en kontrakt til åtte milliarder. For Lundin er riktig kvalitet til riktig tid det viktigste ved siden av pris.
Kanskje svenske Lundin og Det norske burde slå seg sammen?
