Å føre frem infrastruktur i Norge har aldri vært noen dans på roser. Ofte står det et fjell i vegen, og der man i tidligere tider snirklet seg rundt, ønsker det moderne samfunnet stadig oftere å gå rett gjennom. I takt med denne utviklingen har det vokst frem en norsk entreprenørbransje med tunnelkompetanse i verdensklasse. Det er derfor en selvsikker og stolt Frode Nilsen som lader opp til å holde åpningstalen på World Tunnel Congress ved å bruke fjellet til rekreasjon.
Lader opp i fjellet
Naturen hjemme på Andøya er 54-åringens favoritt, og han passer på å få luftet turskoene så ofte han bare kan. I et godt år kan det bli mellom femti og hundre toppturer, både med tursko og ski.
- Det siste året har det ikke blitt så mange turer som jeg skulle ønsket, men jeg setter stor pris på de turene jeg får tid til, sier Nilsen, som har hatt et utfordrende år i stolen som direktør for Leonhard Nilsen & Sønner.
I tillegg til å håndtere økonomisk utfordrende tider for konsernet, har Nilsen brukt mye tid på Grønland i forbindelse med oppstart av selskapets rubingruveprosjekt.
- Og når du har fri, så klarer du å la vær å tenke på hvor det hadde vært artig å sette hull i fjellet?
- Hehe, ja det klarer jeg godt. Men det er ikke fritt for at jeg gjør meg mine tanker om hvor det hadde vært kjekt å hatt en ekstra tunnel når jeg er ute og kjører bil.
Stort volum over tid
Selv om det ennå gjenstår mange tunneler på både Frode Nilsen og andres ønskelister, så har dette landet allerede 7.000 kilometer tunnel å vise til.
- Det er faktisk bygget 1,3 meter tunnel per nordmann, og det er unikt i verdenssammenheng. Norge er i særklasse den nasjonen i verden som bygger flest tunneler. Det er jo for så vidt ikke rart med en geografi som består av fjell, fjorder og mye vann som gjør at vi over tid har bygget mye. Men det er nettopp det store prosjektvolumet over tid, samtidig med at bransjen har vært gode på innovasjon, som gjør Norge til en av de fremste tunnelnasjonene, mener Nilsen.
Presser grenser
- Mye av teknologien som preger bransjen i dag er utviklet av norske selskaper. Det skyldes at vi stadig presser grenser for hva som er mulig, sier Nilsen, og nevner verdens største fjellhall på Gjøvik, verdens lengste tunnel i Lærdal, samt verdens lengste undersjøiske tunnel som for tiden er under bygging på Ryfast-prosjektet.
- Den norske fjellsprengningsbransjen har tøyd grenser flere ganger og utviklet seg gjennom det. Akkurat nå setter prosjektene på Ryfast og Rogfast oss på nye prøver helt på grensen at det som er mulig å gjennomføre, med driving 400 meter under havoverflaten. Det setter nye krav til entreprenørene.
Rekordår
Siden bunnen rundt årtusenskiftet har volumet utsprengte fjellmasser under dagen vokst jevnt og trutt, fra drøyt én million kubikk til 7.2 millioner kubikkmeter i 2016. Veg- og jernbaneprosjekter utgjør den største veksten, og sto i 2016 for nær 6 millioner av totalvolumet. I lengde tilsvarer 2016-volumet 102.000 meter.
- Det har vært bygget mye de senere årene, og vi står foran enda flere store utbygginger. Det gjør at mange store internasjonale entreprenører nok ser Norge som ei honningkrukke de tror det bare er å flytte virksomhet til og starte å tjene penger. Norske entreprenører opplever at priser dumpes av utenlandske entreprenører som vil inn i det norske markedet.
Men mange av nykommerne erfarer at norske fjell krever norsk kompetanse.
- Vi har jo opplevd konkurser og stillstander som nok skyldes at det å drive gjennom sandstein i Europa er noe annet enn «hard rock» i Norge.
Får ikke ta hovedentreprise
Fra sjefsstolen i Leonhard Nilsen & Sønner har Frode Nilsen flere ganger ropt varsku om utviklingen på vegne av den norske entreprenørbransjen. Selskapet arbeider for tiden på tre tunnelprosjekter, og har lenge vært regnet som en av de ledende i norsk tunnelbransje.
- Men det har blitt stadig vanskeligere å vinne nye oppdrag. Det har med kompetanse å gjøre, samt at prosjektene har blitt veldig store. Så her har vi i likhet med andre norske aktører utfordringer ved at størrelsen på kontraktene er i ferd med å bli for store for norske aktører. Da får vi ikke muligheten til å ta rollen som hovedentreprenør, og det gjør i sin tur at vi får mindre konkurranse. Dermed får norske oppdragsgivere mindre veg for pengene. Den utviklingen er et paradoks, mener Nilsen.
Det grønne skiftet
Men tilbake til World Tunnel Congress 2017, og konferansens slagord «Surface problems – underground solutions».
Under storsamlingen i Grieghallen vil nemlig mye handle om tunnelens plass i det grønne skiftet.
- Tunneler har hatt, og vil ha en opplagt plass i miljøvennlig energiproduksjon. Men med stadig større press på arealbruken i urbane strøk, ligger mye av svaret på utfordringene i økt utnyttelse av undergrunnen. Det vil handle både om å flytte samferdselsløsninger under bakken, men også annen infrastruktur og funksjoner. De uutnyttede mulighetene i å legge infrastruktur og andre løsninger under bakken er stort tema worldwide, og vil bli et av kongressens helt sentrale tema, sier Nilsen.
- Her vil det bli foredrag og diskusjoner rundt tekniske forhold, med de fremste aktørene i tunnelbransjen fra hele verden. Vi er både glade og stolte over å få være vertskap for denne konferansen.
