For ti år siden gikk 16 bedrifter sammen om å starte Næringslivets Idéfond ved NTNU og gikk inn med 65 millioner kroner i fondskapital.
Gave
Formålet var å gi støtte til næringsrettet forskning og doktorgrader ved NTNU. Pengene ble gitt som en slags fødselsgave til det nyfusjonerte NTNU.
Da avtalen gikk ut etter sju år, kom Nærings- og handelsdepartementet på banen med fire millioner kroner årlig, som ble kanalisert gjennom Forskningsrådet.
Samtidig skaffet NTNU tilsvarende beløp fra næringslivet. Nå har staten avslått en søknad om videre finansiering og fondet avvikles fra nyttår.
– Den støtten har gitt oss en mulighet til å jobbe med industriinitierte prosjekter og ideer til kommersialisering på en enklere måte, sier rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, til Teknisk Ukeblad.
Støtte til bedrifter
De siste årene ble fokus endret til å støtte konkrete utviklingsprosjekter i tidlig fase med formål å styrke FoU-basert nyskaping og bidra til en raskere kommersialisering ved å koble NTNU og næringslivet.
– De store bedriftene gjorde ikke nødvendigvis dette for sin egen del, men de så nytten av å bygge ned barrierer mellom akademia og små og mellomstore bedrifter, sier Digernes.
Støtten kuttes til tross for at en evaluering gjennomført av Nifu-Step omtalte Næringslivets Idéfond som et «vellykket eksperiment».
Evalueringen var et viktig argument i Idéfondets forhandlinger med departementene om støtte i 2005.
Les også: Smekk til Innovasjon Norge
11 selskaper - 22 patenter
Ifølge prosjektleder for fondet, Per Arne Wilson, har 11 levedyktige selskaper startet som en følge av støtte fra fondet siden 2005. 95 prosjekter har mottatt totalt 11 millioner kroner i støtte.
Selskaper som Aptomar, som utvikler sikkerhets- og navigasjonsløsninger for oljeindustrien, og Chapdrive, som utvikler vindkraftteknologi, har fått støtte i en tidlig fase fra Næringslivets idéfond.
Idéfondstøtten har utløst 382 millioner kroner i videre finansiering, deriblant 250 millioner kroner til Senter for integrerte operasjoner og 86 millioner kroner i egenkapital og tilskudd til bedriftsetableringer.
22 patenter har kommet som en følge av fondets støtte.
Ikke øremerke midler
Ifølge Digernes begrunnet Forskningsrådet nedleggelsen med at Næringslivets idéfond ikke var en generell mekanisme som var tilgjengelig for alle, men at den kom på siden av de etablerte systemene.
Avdelingsdirektør Egil Eike i Forskningsrådet forklarer at støtten ble bevilget for en toårsperiode. Forskningsrådet hadde som oppgave å følge med på at midlene ble brukt som forutsatt i tildelingsbrevet. Det gjorde de.
– Etter utløpet av toårsperioden besluttet departementet at man ikke lenger ønsket å øremerke midler til det aktuelle prosjekt, forteller Eike.
Les også: Nå skal det nyskapes
