Selv om Norge og Sverige betaler hver sin halvpart av elsertifikatregningen, bygges det ut langt mer elsertifikatkraft på andre siden av kjølen.
Årsaken er at svenskene har bedre skatte- og avskrivningsregler for fornybar kraft enn vi har i Norge.
For å bedre situasjonen krevde bransjeorganisasjonene Energi Norge og Norsk Industri i sommer ekstraordinære grønne avskrivninger på 40 prosent over de fire første årene for investeringer i sertifikatkraft.
Men i statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen å innføre gunstigere avskrivningsregler kun for vindkraften og ikke for vannkraften.
Det likte Energi Norge og Småkraftforeninga dårlig, og advarte mot at en slik forskjellsbehandling kunne være i strid med EUs statsstøtteregler. De fryktet en langvarig godkjennelsesprosess i Eftas overvåkingsorgan Esa.
Les også: Leverandørindustrien krever norsk havvindpark
Etterlyser avklaring
Nå har forhandlingene mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre startet. Nestleder Ola Elvestuen i Venstre sier partiet går inn i forhandlingene med et ønske om avskrivninger på 40 prosent.
Dette har ikke regjeringen villet tallfeste, men sendt saken på høring for endelig avgjørelse i Stortinget til våren.
– Det er helt nødvendig å få en klargjøring nå. Da kan bransjen begynne å investere og planlegge på bakgrunn av endringene allerede nå, og ikke sitte og vente på arbeidet som skal gjøres i Finansdepartementet, sier Elvestuen til Teknisk Ukeblad.
Les også: Det tyske strømsystemet kan bli helt fossilfritt
– Unødvendig for vannkraften
Men han er altså enig med regjeringens utgangspunkt om at kun vindkraften, og ikke vannkraften, skal omfattes av de nye avskrivningsreglene.
– For vannkraftverkene trenger strengt tatt ikke noen endring i avskrivningsreglene for å kunne bygge. Vannkraftutbygging innebærer langsiktige investeringer, og det er ikke avskrivningsreglene som hindrer utbygging, sier Elvestuen.
Det eneste som kunne tale for å ta med vannkraften, er risikoen for forsinkelser i forbindelse med godkjennelse hos Esa.
– Men vi mener at dette er en så god miljøbegrunnelse at det ikke bør være noe problem å få det gjennom i Esa, sier Venstre-nestlederen.
Kommunikasjonsdirektør i Energi Norge, Eivind Heløe, sier til Teknisk Ukeblad at det er sannsynlig at Esa vil åpne en formell høring av et forslag om kun å støtte vindkraft, og at saksbehandlingen knyttet til forslaget vil kunne ta opp mot to år.
– 2017 vil være for sent for mange av de investeringsbeslutningene som må tas før elsertifikatfristen utløper i 2020, sier han.
.png){kind=logo}
Les også: Se tilstanden til Sellafield-kjernekraftverket
Trenger ikke drøye
Nå har imidlertid Norsk vindkraftforening (Norwea) fått partner Espen Bakken i advokatfirmaet Arntzen de Besche til å utrede hvorvidt regjeringens forslag til avskrivningsregler for vindkraften vil støte på problemer i Eftas overvåkingsorgan Esa.
Bakken kjenner Esa innenfra, etter å ha jobbet på vaktbikkjas konkurranse- og statstøtteavdeling fra 2004-2006.
På Norweas og Arntsen de Besches Høstkonferanse i går la han fram sine konklusjoner. Bakken mente det ikke nødvendigvis ville bli vanskelig å få ordningen godkjent.
– Det kan ta veldig lang tid dersom man er dårlig forberedt. Men dersom man gjør hjemmeleksen sin og tilpasser den norske ordningen til regelverket som ligger der i dag, er det ingen grunn til at det skal ta så lang tid.
Les også: Ny verdensrekord for vindmølle: 192.000 kWh på et døgn
Inspirasjon fra Danmark
Han viste til at Danmark har et avskrivningsregime som ble godkjent i Brussel i 2008 og utløper i 2017.
– Der er det betydelig inspirasjon å hente for norske myndigheter, i tillegg til de retningslinjene som Esa har utgitt. Det handler om å matche den norske ordningen inn i et Esa-regelverk som allerede er bestemt, sa Bakken.
Han anbefalte myndighetene å konsentrere argumentasjonen om markedssvikten.
– De bør fokusere på de regulatoriske ulikhetene som gjør at man ikke får utnyttet den norske vindressursen, og at det handler om å utjevne forskjeller innenfor ett og samme marked, det felles elsertifikatmarkedet, sa han.
Videre roste han norske myndigheter for å ha god kompetanse på Esa-prosesser.
– De er flinke og har forstått spillet, har god kjennskap til regelverket og kan utnytte handlingsrommet. Så i den grad det er politisk vilje, er dette også mulig, sa han.
Vil unngå forsinkelse
KrF skal også delta i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. Rigmor A. Eide i Stortingets energi- og miljøkomite skriver i en SMS til Teknisk Ukeblad at partiet mener man må se på løsninger som sikrer at man unngår forsinkelser på grunn av en lang prosess med Esa.
– Vi har merket oss forslaget fra Energi Norge, og vil ta det opp med regjeringen, skriver hun.
Arbeiderpartiet opplyser til Teknisk Ukeblad at de ønsker 40 prosent ekstraavskrivninger, og teknologinøytralitet for å fjerne behovet for notifisering til Esa.
– Kan gå helt galt
Daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga avviser Elvestuens påstand om at avskrivningsreglene ikke stopper vannkraftprosjekter.
– Vi har konkrete regneark som viser det motsatte. Bedre avskrivningsregler vil gjøre marginalt ulønnsomme vannkraftprosjekter lønnsomme. Det er dessuten vannkraftprosjekter som er nærmest realisering. Så hvis man vil ha fart på fornybarutbyggingen i Norge og ta sin del av elsertifikatmarkedet, må endringene i avskrivningsreglene gjøres teknologinøytralt, sier han til Teknisk Ukeblad.
Tveit advarer også vindkraftutbyggerne om å ta noe for gitt og begynne å investere allerede nå, før ting er endelig på plass. Det har mange småkraftutbyggere smertelig fått erfare, etter at de tok statsråd og statssekretær på ordet da de lovet elsertifikater i et marked som ennå ikke var etablert for så å ikke følge opp.
– Investerer de på dette grunnlaget, kan det gå helt galt, siden det skal innom Esa hvor det er kjent at det finnes interessenter som vil protestere, sier Tveit.
Les også:
Venstre vil tvinge regjeringen til å gjøre ladbare hybrider til billigbiler
