Proposisjonen om det nye Forsvaret, som skal behandles av Stortinget før sommerferien, vil påvirke denne industrien, men uvisst i hvilken grad. Norsk forsvarsindustri omsetter årlig for om lag 4,5 milliarder kroner.
Nedskjæringene i Forsvaret er allerede merkbar i norsk industri. Utviklingen mot flere internasjonale, militære operasjoner fører til hardere konkurranse på det internasjonale markedet.
Rammes av kutt
.png)
Ved Nammo Raufoss A/S synker leveransene i takt med kuttene i Forsvaret, forteller Oddmund Dahl, NITOs tillitsvalgte ved ammunisjonsfabrikken. Han mener det gir grunn til bekymring:
– Forutsigbarheten er det største problemet. En bedrift som vår trenger mulighet til å planlegge, slik at vi ser forholdet mellom kostnader og inntekter tilstrekkelig klart. Får vi ikke gjort det, kan vi heller ikke satse på nødvendig kompetanse. Uten nødvendig kompetanse kan vi ikke spille den viktige rollen som utviklingspartner, og da kan vi heller ikke lage så gode produkter at vi kan konkurrere internasjonalt. En annen viktig faktor er at om ikke Forsvaret her hjemme kjøper av oss, så vil ikke andre lands forsvar kjøpe heller, sier Dahl.
Eksport livsviktig
Eksport er livsviktig for forsvarsindustriens eksistens, presiserer direktør og sivilingeniør Knut K. Nilsen i Norske Forsvarsleverandører. Dette er en industrigruppering tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Det internasjonale våpenmarkedet er vanskelig tilgjengelig og krever ekstraordinær kompetanse.
– Investeringer i utvikling av høyteknologiske produkter har bidratt til næringsutvikling og hevet kompetansenivået i norsk industri generelt. Dette betyr at Forsvaret fortsatt må være en seriøs partner for industrien, sier Nilsen.
Mer utenlandsk
– Den nye forsvarsstrukturen legger opp til at materiellanskaffelser skal gå opp til minst seks milliarder kroner årlig, og det er noe mer enn vi har investert de siste årene. Men dette vil ikke automatisk komme norsk industri til gode, sier Henry Kjell Johansen, forskningssjef og leder for Gruppe for næringslivsstrategi ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Fremtidens forsvar blir mer rettet mot deltakelse i internasjonale operasjoner som krever mer kompatibelt utstyr. Det betyr at anskaffelsene blir mindre tilpasset norske forhold, og de favoriserer derfor ikke norsk industri i samme grad. Slike operasjoner har mer preg av politioperasjoner enn av full krig, og de krever blant annet tungt materiell som i større grad beskytter soldaten, og våpen med høyere presisjon som reduserer sivile tap. Dette vil bidra til å redusere det tradisjonell hjemmemarkedet for industrien, opplyser Johansen.
Ekspedisjonssjef Leif Lindbäck i Forsvarsdepartementets ressursavdeling mener stikkordet for fremtiden er interoperabillitet. – Den politiske utviklingen peker mot et mer internasjonalt orientert forsvar. Vi trenger større våpensystemer, og de vil bli utviklet av bedrifter i flere land som samarbeider. Dette er komplekse systemer der det enkelte land er for lite til at dette kan bli kostnadseffektivt. Slikt samarbeid vil ikke bare dreie seg om utvikling og produksjon, men også omfatte aktiviteter som logistikk- og opplæringssystemer som i hele levetiden til våpensystemet.
Et eksempel på dette er helikopterprosjektet, der landene i Norden samarbeider om felles innkjøp og felles driftssystemer.
Konsolidering
Internasjonalt har våpenindustrien siden avslutningen av den kalde krigen slitt med overkapasitet. Resultatet er konsolidering i store industrikonstellasjoner. Stortingsproposisjon 59 går inn for en slik konsolidering av norsk forsvarsindustri, for at norske bedrifter skal stå bedre rustet i den internasjonale konkurransen.
– Disse markedene er svært lukket, sier Henry Kjell Johansen i FFI. De aller fleste land kjøper 70 til 90 prosent fra egen industri. I USA er markedet nesten helt lukket.
FFI peker på tre tiltak som vil bidra til å sikre norsk forsvarsindustri. For det første er det viktig å bruke Forsvarets anskaffelsesbehov bedre ved å bringe norske aktører sammen på et tidlig tidspunkt og etablere samarbeid for å sikre konkurransedyktige norske leveranser. Det andre er å bruke gjenkjøpsavtaler strategisk i enda større grad enn i dag for å åpne de lukkede forsvarsmarkedene for norskprodusert utstyr. Punkt tre er at norsk industri kommer med i større utviklings- og produksjonssamarbeid mellom to eller flere land. Et slikt eksempel på slikt samarbeid er neste generasjons luftvern og kampfly hvor norsk industri kan være med på utvikling og produksjon.
Nordisk ammunisjon
Et resultat av trenden mot allianser er Nammo. Her deltar norske Raufoss sammen med Celsius i Sverige og Patria i Finland. I stedet for å produsere alle ammunisjonstyper i hvert land, deler partnerne de ulike kaliberne mellom seg og spesialiserer seg på disse for salg i alle landene.
.png){kind=logo}
Oddmund Dahl ved Nammo Raufoss vil ikke male alt svart: – Hittil har vi klart å holde oss over kritisk størrelse slik at vi har kunnet utvikle fine produkter, som til og med kjøpes av de amerikanske forsvarsmyndighetene. Nå er vi i gang med å produsere 30 millimeter ammunisjon blant annet til de nye norske stormpanservognene. Vi håper vår markedsposisjon i utlandet skal gi oss eksport også. Tidligere er vi kjent i utlandet for 20 millimeter multipurpose (MP), sier NITO-tillitsmannen.
Undersak
Gjenkjøp for milliarder
Nærmere 100 norske selskap fikk i fjor ordrer i forbindelse med innkjøp av nye fregatter til det norske forsvaret. Gjenkjøpsavtalen som ble inngått mellom Forsvarsdepartementet og Izar 23 juni 2000, blir av folk både innen industrien og Forsvaret trukket frem som et eksempel til etterfølgelse. Izar Construcciones Navales, S.A., tidligere Empresa National Bazán har gjenkjøpsforpliktelser på ca. 10 milliarder kroner.
Forsvarsminister Bjørn Tore Godal er tilfreds med Izars vilje og evne til å gjennomføre sine forpliktelser i Norge. De største anskaffelsene er knyttet til spanske myndigheters kjøp av det norskutviklede bakkebaserte luftvernsystemet Nasams, og sjømålsraketten Penguin fra Kongsberg Defence & Aerospace. Dette er oppdrag som kommer i tillegg til Lockheed Martin Naval Electronics and Surveillance Systems’ kontrakt med Kongsberg Defence & Aerospace, en avtale knyttet til utvikling og produksjon av fregattenes ubåtkrigføringssystem.
