«De ti oljebud», som ble utformet av fremsynte politikere på begynnelsen av 1970-tallet, fastla prinsippene for norsk oljepolitikk. Norsk petroleumsvirksomhet har vært et eventyr for samfunnet og avgjørende for utviklingen av den norske velferdsstaten.
Ikke bare har olje- og gassnæringen gitt inntekter til statskassen, men skapt industrielle og teknologiske ringvirkninger som har resultert i arbeidsplasser og norske bedrifter i verdensklasse. Nå står en ny epoke i vår historie for døren og norske politikere må samle seg slik at hydrogenalderen kan bli en like stor mulighet for landet som olje- og gassalderen har vært.
Hydrogen som energibærer vil langt på vei kunne løse mange av verdens klimautfordringer. Hydrogen er det grunnstoffet i verden det er mest av, og produsert på riktig måte, vil bruk av hydrogen kunne skje helt uten miljøskadelige utslipp.
Alle teknologiske utfordringer ved sikker og bærekraftig bruk av hydrogen er ikke løst, men utviklingen går med rekordfart og mange land satser nå sterkt på hydrogen som et avgjørende element for å nå sine klimamål. EUs Green Deal og Tysklands vedtatte storsatsing på hydrogen viser vei i så henseende.
Norge har spesielle forutsetninger
Med våre naturressurser og industrielle historie har Norge helt spesielle forutsetninger for verdiskaping innen hydrogen. Både naturgass og elektrisk kraft kan brukes til hydrogenproduksjon i Norge. Begge har sine fordeler og ulemper, men det viktigste er at begge metoder kan fremstille hydrogen på en måte som ikke gir CO₂-utslipp.
Høy fornybarandel i strømnettet i Norge, samt suksess for regjeringens og industriens Langskip-prosjekt, vil være viktige forutsetninger for at hydrogen produsert fra hhv. strøm og naturgass skal kunne være utslippsfrie alternativ.
Ifølge en rapport fra Sintef kan en satsing på hydrogenproduksjon i Norge gi mellom 25.000 og 35.000 norske arbeidsplasser. Det er dobbelt så mange som om Norge kun fortsetter å produsere gass. I tillegg vil en omfattende hydrogenproduksjon i Norge skape store ringvirkninger og gi næringsgrunnlag for hele verdikjeder. Vi kan se for oss en utvikling som kan minne om den utviklingen som olje- og gassvirksomheten opplevde i Norge fra 1970-tallet og utover.
En satsing på storskala hydrogenproduksjon i Norge fra naturgass vil muliggjøre kostnadseffektivt, utslippsfritt hydrogen, nødvendig for at nye brukere skal kunne forsvare kostnaden det er å bytte fra dagens løsninger.
Nye og flere brukere av hydrogen er igjen helt nødvendig for å bygge opp hydrogenmarkedet og for å forsvare investeringer i infrastruktur. Hydrogenproduksjonen og bruken av hydrogen må også tilpasses vårt øvrige energisystem. For å få til dette samspillet er det helt nødvendig med en overordnet nasjonal strategi og et nært samarbeid mellom staten og næringslivet.
Mangler de riktige konkrete tiltakene
Regjeringen har tatt flere gode initiativ for å fremme hydrogenaktivitetene i Norge, men regjeringens hydrogenstrategi manglet de riktige konkrete tiltakene. De håper vi kommer i det varslede veikartet for hydrogen til våren. Samtidig arbeider øvrige politiske partier med egne hydrogenstrategier og norsk næringsliv etablerer stadig nye hydrogenselskaper og -verdikjeder.
For å få en retning på alle disse initiativene, hvor utgangspunktet er norske naturressurser, er det nå viktig at det utformes en overordnet nasjonal strategi. En begynnelse kan være at politikerne i dag blir enige om å utforme «De ti hydrogenbud» slik fremtidsrettede politikere gjorde for oljevirksomheten på norsk sokkel.
Som en begynnelse kan jeg foreslå det første hydrogenbudet:
«Hydrogenproduksjon i Norge skal skje med utgangspunkt i norske naturressurser og skal foregå på en kostnadseffektiv måte uten utslipp av klimagasser».
Mitt håp er at det kan etableres en tverrpolitisk enighet om en satsing på hydrogen i Norge. «De ti hydrogenbud» kan muligens være en god start.
Innlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 1/2021.
EUs nye superfond kan svekke norske muligheter
