FN-traktaten som forbyr utvikling, produksjon, testing, anskaffelse og bruk av atomvåpen, trådte i kraft i januar i fjor og er nå ratifisert av 60 land. 29 land har undertegnet, men ennå ikke ratifisert traktaten, og ytterligere 49 land stemte for da den ble behandlet i FN.
Verdens ni atommakter – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea – stemte imot, det samme gjorde Norge og de øvrige medlemslandene i Nato, som siden 1954 har åpnet for bruk av atomvåpen.
Fra norsk side er det hevdet at tilslutning til traktaten er uforenlig med Nato-medlemskap, men dette avviser Cecilie Hellestveit og Kjølv Egeland ved Folkerettsinstituttet.
Atlanterhavspakten fra 1949, som utgjør Natos folkerettslige og juridiske grunnlag, avskjærer ikke enkeltstater fra å slutte seg til nedrustningsrettslige traktater, konkluderer de to forskerne i en rapport.
De viser blant annet til at Norge og flere andre Nato-land har sluttet seg til FNs konvensjoner mot miner og klasevåpen, begge ganger til sterke protester fra USA.
– Før disse konvensjonene ble vedtatt og ratifisert av Nato-land, truet USA med at slike avtaler ville få katastrofale konsekvenser for Nato-samarbeidet. I dag kan vi konstatere at dette var tomme trusler, påpeker Hellestveit og Egeland.
Stridshoder
Ifølge Stockholm International Peace Research Institute (Sipri) finnes det nå 12.705 atomstridshoder i verden, men kun 9440 av disse skal være i brukbar stand, og kun 3732 av dem er montert på bomber og raketter og klare til umiddelbar bruk.
USA har 1744 stridshoder klare til umiddelbar bruk, Frankrike 280 og Storbritannia 120. Russland har til sammenligning 1588.
Oversikten forteller imidlertid bare halve historien ettersom strategiske atomvåpen – det vil si kraftige stridshoder montert på langtrekkende raketter eller om bord i langtrekkende bombefly – først og fremst er ment som avskrekking.
Slike atombomber kan jevne hele byer med jorda, men bruk vil med stor grad av sikkerhet utløse en tredje verdenskrig.
Taktiske våpen
– Dette er rett og slett våpen som er oppfunnet og som ikke lar seg av-oppfinne, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som nå er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– All tenkning rundt slike våpen dreier seg om hvordan man kan unngå å bruke dem, i tillegg til at de selvfølgelig er storpolitiske spillkort, sier han.
Langt større bekymring er knyttet til taktiske atomvåpen, som har mindre stridshoder og kortere rekkevidde, og som enkelte militærstrateger derfor leker med tanken om å bruke.
Flere land, med USA i spissen, satser derfor stort på å utvikle slike taktiske atomvåpen, noe som bekymrer tilhengerne av atomvåpenforbud. Du kan lese mer om stormaktenes atomvåpen i denne TU-oversikten.
Obamas tomme løfte
I en tale i Praha våren 2009 avga USAs daværende president Barack Obama et høytidelig løfte om å kjempe for en verden uten atomvåpen.
I desember samme år kom han til Oslo for å ta imot Nobels fredspris, som han ifølge komiteen fikk for «sitt arbeid for en verden uten atomvåpen». Bare noen måneder senere oversendte han imidlertid en tiårsplan for modernisering av USAs atomvåpen til Kongressen.
Kongressens budsjettkontor kostnadsberegnet planen til rundt .000 milliarder kroner, men det inkluderte ikke utvikling av nye raketter, bombefly og ubåter som er utstyrt med atomvåpen.
Trump doblet
Etterfølgeren Donald Trump fulgte opp, ba Pentagon doble antallet taktiske atomvåpen og slo samtidig en strek over flere internasjonale avtaler om nedrustning og samarbeid.
– Min første ordre som president var å fornye og modernisere vårt atomvåpenarsenal. Det er nå sterkere og mektigere enn noen gang, tvitret han i 2017.
Russland og Kina gjorde det klart at også de ville utvikle nye og mer effektive våpen, og rustningskappløpet har siden fortsatt. Hvem som leder an, hersker det imidlertid liten tvil om.
Utvikler nye
En fersk rapport fra Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), som fikk Nobels fredspris åtte år etter Obama, tegner et dystert bilde av utviklingen.
Ifølge rapporten brukte de ni atommaktene i fjor, samme år som FN-traktaten om forbud trådte i kraft, minst 815 milliarder kroner på utvikling av nye atomvåpen.
USA sto for over halvparten av dette, nærmere 440 milliarder kroner, mens Kina brukte rundt 115 milliarder kroner og Russland 85 milliarder kroner.
– Denne pengebruken forhindret ikke en krig i Europa, men sløste bort ressurser som bedre kunne vært brukt til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer eller til å takle følgene av en global pandemi, konstaterer ICAN i rapporten.
Dette vet vi om atomvåpnene til stormaktene
