I 2018 steg verdens energiforbruk med 2,9 prosent. Det er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for de siste 10 årene, som var på 1,5 prosent. Dette er den største økningen siden 2010.
Utslippene av karbon økte med 2,0 prosent. Det er den største veksten på syv år. Dette kommer fram av BP Statistical Review of World Energy for 2018.
Økningen skyldes primært bruk av større mengder naturgass, som sto for 40 prosent av økningen i energiforbruket. I forhold til 2017 steg forbruket av naturgass med 5,3 prosent. Bare i USA steg produksjonen med 12 prosent, drevet av skifergass.
Forbruket av olje og kull steg samtidig med henholdsvis 1,5 prosent og 1,4 prosent.
Energi fra bærekraftige kilder økte med 14,5 prosent. Det er litt under det historiske gjennomsnittet, men i absolutte tall var økningen fra 2017 til 2018 nesten på høyde med den rekordstore økningen året før.
Kjernekraft leverte 2,4 prosent mer i 2018, primært drevet av Kina og Japan. Det er den største veksten siden 2010.
Misforholdet øker stadig
BPs sjeføkonom Spencer Dale skriver i rapporten at det er et økende misforhold mellom håp og realiteter når det gjelder verdens energiforbruk.
«Jeg frykter – eller håper kanskje – at 2018 vil være det året hvor dette misforholdet topper seg», skriver han.
Han synes det er bemerkelsesverdig at den store økningen i energiforbruk og karbonutslipp har skjedd på bakgrunn av en beskjeden økning i bruttonasjonalproduktet og med høyere energipriser.
Det er spesielt Kina, USA og India som står for økningen i energiforbruket. Økningen i USA på 3,5 prosent er den høyeste på over 30 år, og står i skarp kontrast til en fallende tendens de siste 10 årene.
En del av forklaringen til dette er at det i USA i 2018 både var en økning i antallet av dager da det var behov for oppvarming og avkjøling.
«I det store bildet kan økningen i energiforbruk forklares med værmessige effekter og de sykliske variasjonene i veksten i Kina», bemerker Spencer Dale, som avslutter konklusjonen sin med følgende advarsel:
«Det underliggende bildet viser at det faktiske tempoet i framskrittene ligger godt under den tiltenkte utviklingen i henhold til Paris-avtalen. Utviklingen i fjor er enda et varselsignal om at verden er på en uholdbar kurs».
