Verdens første solcelletog ble satt i drift tidligere denne måneden, på en jernbanelinje i New South Wales i Australia.
Toget kjøres utelukkende på energi generert fra solceller, både på taket til selve toget, og fra solcelleanlegg ved endestasjon.
Batteriet om bord har en kapasitet på 77 kilowattimer, som skal være nok til mellom 12 og 15 avganger, siden også 25 prosent av energien som brukes til akselerasjon regenereres under oppbremsing.
To elektromotorer genererer til sammen opp til 220 kilowatt. Batteriene lades med to 22 kilowatt trefase ombordladere, som kobles ti to tilsvarende strømforsyninger ved plattformen.
- Fremtidens kollektivtransport: - Snart er rutetabeller helt avleggs
Integreres i strømnettet
Mesteparten av solenergien genereres ved endestasjonen, hvor et stort solcelleanlegg er montert på taket. Dette mater også strømnettet med overskuddsenergi når toget ikke står til lading.
Det fungerer i teorien som et batteri, ettersom operatøren kan «hente tilbake» strøm som er levert til nettet når solcellene alene ikke leverer nok strøm til lading.
Selskapet bak, Byron Bay Railroad Company, har fem avganger daglig, og fra i januar skal antallet avganger økes.
Det er imidlertid usannsynlig at det nye soltoget vil revolusjonere jernbanen i Australia med det første. Dette er nemlig ikke det siste og beste innen jernbaneteknologi.
- Les også: Disse 320 kvadratmeterne med solceller kan være starten på en kjempebesparelse i jernbanenettet
Veteran
Toget er et veterantog bygget i 1949, konvertert fra dieseldrift. En dieselmotor er imidlertid beholdt, men er angivelig kun som nødløsning i tilfelle det skulle være behov for det.
Det var i seg selv nyskapende for sin tid, bygget i aluminium med teknologi som tidligere var brukt til å bygge Beaufort-bombefly under andre verdenskrig. Det gjorde disse togene spesielt lette. Totalt ble 92 tovogners tog bygget mellom 1949 og 1968.
Det aktuelle toget som er bygget om til solcelledrift var i trafikk frem til 1995, og har siden 2015 vært brukt i turistøyemed.
Det er ikke bare toget som har historisk sus over seg. Det samme har jernbanelinjen. Den er ikke mer enn tre kilometer lang, og vanlig jernbanedrift ble lagt ned på denne i 2004.
Ikke bare turistattraksjon
Jernbanelinjen er til en viss grad en turistattraksjon, men intensjonen er at den også skal redusere biltrafikken i byen. Det legges opp til et parkeringsanlegg i forbindelse med endestasjonen.
Det er også mulig å utvide tilbudet, ettersom jernbanelinjen er koblet til et større jernbanenett i området, men dette vil kreve oppgradering av deler av traseen. Tilbudet får imidlertid ingen offentlige tilskudd, så hvor omfattende det blir vil avhenge av antall reisende.
Det er plass til inntil 100 passasjerer på hver avgang, fra en ende av den lille byen Byron Bay og til stranda.
Selv om dette prosjekter ikke erstatter diesellokomotiv på tungt trafikkerte jernbanelinjer, demonstrerer det hva som eventuelt er mulig. Steder i verden hvor forholdene ligger til rette for det, kan elektriske tog på batteridrift forsynes med strøm fra solceller ved endestasjoner og underveis.
Flere vil kombinere sol og tog
Tog på fornybar energi er i seg selv ikke nytt. Her i landet går i praksis elektriske lokomotiv på vannkraft. I Nederland går alle tog på energi fra vindkraft.
I Storbritannia er det også foreslått å ta i bruk solstrøm på jernbanen. En rapport (PDF) anslår at 1 MWp tilkoblet strømforsyningen til jernbanen vil være nok til å dekke 15 prosent av behovet for elektrisitet til fremdrift i den sørlige jernbaneregionen.
Potensielle solcelleanlegg kunne også forsynt London Underground med seks prosent av det totale energibehovet til fremdrift.
