Samtidig åpnes muligheter for at norske strømforbrukere skal kunne nyte billig kraft i perioder med overskudd av britisk vind- eller atomkraft. Planen er at gjennom North Sea Link, den første kraftkabelen mellom Norge og Storbritannia, skal elektronene kunne strømme i begge retninger.
To 722 kilometer lange likestrømkabler, med tverrsnitt på 13 centimeter og en vekt på 50 kilo per meter, skal legges parallelt på bunnen av Nordsjøen, i en meterdyp grøft mellom Norge og England. I tillegg kommer nær ti kilometer kabel på land.
De klart største kostnadene i prosjektet, til nærmere 20 milliarder norske kroner, er knyttet til produksjon og legging av selve kablene.
I totalsummen inkluderes også omfattende installasjoner i begge ender. I Blyth i Northumberland i England og i Kvilldal ved Suldalsvatnet, like innenfor der de trange fjordene i Ryfylke endelig møter fjellveggen, bygges nå hus til strømretteranlegg og transformatorer.
Allerede i 2015 begynte anleggsarbeidet i Kvilldal, som ligger i Suldal kommune i Rogaland.
- Norges lengste til nå: Denne sjøkabelen er 109 kilometer lang og veier 2000 tonn
Indrefileten
– Vi ville være tidlig ute for å kunne takle utforutsette hendelser og for best mulig å kunne plassere og utnytte sundsprengte fjellmasser, sier Statnetts prosjektleder på stedet, Oddbjørn Strand. Han viser til at logistikken må følge en nøyaktig plan ettersom det er smått om ledig plass i den trange v-formede dalen ved Statkrafts kraftstasjon i Kvilldal.
Grenda nedenfor har ca. 80 innbyggere, 125 storfe og 600 sauer fordelt på 12 gårdsbruk og 12 andre husstander. Et av gårdsbrukene mister betydelige beiteområder på grunn av utbyggingen, og anleggstrafikken gjennom bygda øker. Ellers skal de negative effektene lokalt være få.
.jpg)
Kraftutbygging er dessuten ikke noe nytt i dette området. I minst ti år på 1970- og 1980-tallet pågikk Ulla Førre-utbyggingen, da Norges største kraftstasjon ble bygget nettopp i Kvilldal.
Her, i selve indrefileten av norsk vannkraftproduksjon, har Statnett og deres britiske samarbeidspartner National Grid valgt å legge startpunktet for eksport- og importkabelen mellom Norge og Storbritannia. Kabelen får kapasitet på 1400 Megawatt og kan dermed gi nok strøm til en by på Oslos størrelse.
- Kollsnes Mongstad: Her legges verdens lengste og dypeste pex-sjøkabel
To likeretteranlegg
Med ABB som hovedentreprenør bygges nå firkantede betongsiloer som skal huse sju transformatorer i Kvilldal. Betongbiler går i skytteltrafikk fra Ølen Betongs blandeverk cirka to mil unna. Hver transformator skal skilles fra de andre med betongvegger. Dette for å hindre at en eventuell brann i en av dem skal kunne spre seg.
Veggene støpes ved bruk av glideforskaling og gjøres unna på vel ei uke. Da skal 11 meter høye skott og vegger stå ferdig. Entreprenørfirmaet Kruse Smith står for betong- og byggearbeidet.
Ved siden av rekken med betongsiloer for transformatorene, reises bygninger for strømretteranlegget. Disse bygningene reises i betong og med bærende stålkonstruksjoner dekket av sandwichpaneler. Når strømmen skal transporteres i kabel over en så stor avstand som 722 kilometer, må den omdannes fra vekselstrøm til likestrøm. Et tilsvarende anlegg bygges i Blyth i England.
- Norlink-kabelen til Tyskland: Arbeidet med den 50 mil lange sjøkabelen har startet
Få leverandører
Kabelleggingen i britisk del av Nordsjøen startet i sommer, mens legging på norsk side først skal starte våren 2020.
Prosjektleder for byggearbeidene i Kvilldal, Oddbjørn Strand, forteller at dette har med kapasiteten hos kabelprodusentene å gjøre. Det finnes bare tre aktuelle leverandører i verden av store kraftkabler til sjø. En av dem er italienske Prysmian, som er tildelt kontrakten med produksjon og legging av kabelen i britisk del av Nordsjøen.
Den norske produsenten av sjøkabel, Nexans i Halden, har fått kontrakten med å levere og legge North Sea Link på norsk side. For tiden er bedriften i Halden opptatt med å produsere og legge kabel for den andre norske utenlandsforbindelsen, Nordlink, som går fra Tonstad i Sirdal til Wilster i Schleswig-Holstein i Tyskland.
Kabel inn i fjell
Nexans skal benytte eget kabelleggingsfartøy, Skagerrak. Hele kabelen spoles inn på ei diger kabelskive som måler 30 meter i diameter.
10 mil av kabelleggingen skal skje innaskjærs i Ryfylke hvor fjorddypet går helt ned til 600 meter. Kommer man sørvestover forbi Norskerenna, er havdypet i Nordsjøen ikke mer enn 100 meter eller grunnere.
De armerte sjøkablene skal ende innerst i Hylsfjorden, hvor de skal trekkes opp fra 90 meters dyp gjennom to 180 meter lange mikrotunneler. Videre fra Hylsfjorden til Suldalsvatnet er det sprengt en større og 2,3 kilometer lang tunnel.
I denne tunnelen, som er fem meter bred og fem og en halv meter høy, blir kablene lagt i en kulvert, hvor det blir installert midlertidige ruller som kablene skal trekkes over.
Trekkmaskiner med noen hundre meters mellomrom hjelper til underveis i tunnelen, som har en stigning på 70 meter fra fjorden og opp til Suldalsvatnet.
Skipsverft ved vannet
Tunnelmasser er brukt til å bygge et midlertidig verftsområde ved vannet, hvor Nexans ved bruk av moduler skal sette sammen et leggefartøy, en lekter som vil måle 15 x 42 meter. Denne skal benyttes ved legging av kablene over Suldalsvatnet, en strekning på vel 2 kilometer. Kablene skal ned til 200 meters dyp under kryssing av vannet.
Det siste stykket fram til likeretteranlegget i Kvilldal, skal kablene legges i grøft på land. Kravene til kabelarmering blir da mindre.
Neste høst kan det oppleves et spektakulært skue i Suldal. Hele sju ganger skal et 76 meter langt og 470 tonn tungt vogntog frakte transformatorer over brua som krysser Suldalsvatnet og videre langs den bratte og svingete veien til kraftgrenda Kvilldal.
- NorthConnect: Søviknes holder døren åpen for omstridt kraftkabel
Rassikring etter nytt patent
Med lite plass i den trange og til dels rasutsatte v-dalen i Kvilldal, måtte Statnett sørge for bygging av smale, bratte og samtidig sterke rasvoller. Et sveitsisk patent ble valgt.
– Så vidt vi kjenner til benyttes denne byggemetoden for første gang i Norge, sier Statnetts prosjektleder Oddbjørn Strand.
Metoden går ut på at rasvollen bygges etappevis i en halv meter høye lag oppover. Hvert lag består av hardpakket knust stein, som pakkes inn i geonett. Nettet er laget av syntetiske fibre, og har stor styrke. 28 lag er lagt på hverandre, slik at tre 14 meter høye rasvoller med henholdsvis 180 og 90 meters lengde, samt en 120 m lang rasvoll i svært bratt skråning kombinert med steinmur, nå beskytter byggeplassen i Kvilldal.
Geonettet brytes ned i sollys, derfor er et jordlag lagt ytterst, både som beskyttelse og som grobunn for grønt gress.
Rasvollen er, ifølge prosjektleder Strand, konstruert for å tåle 1000-års raset. Men deler av et stort snøras kan likevel bli slengt over kanten av vollen. Derfor blir det i tillegg reist en ti meter høy betongvegg litt nærmere transformatoranlegget.
- Her sprenges den: Oppdaget torpedo på strømkabelen til Nederland
