Helsinki/Olkilouto: Ei enslig vindmølle møter oss ved innkjøringen til kjernekraftens hovedkvarter i Finland, Olkiluoto. På denne øya ligger to kjernekraftverk, Olkiluoto 1 og 2, som ble satt i drift i 1978 og 1980. De eies av Teollisuuden Voima Oy(TVO), industriens kraftselskap.
Begge er kokevannsreaktorer med en kapasitet på 860 megawatt(MW) hver for seg. Nå bygges Olkiluoto 3 med fransk reaktorteknologi av typen EPR(European Pressurised Water Reactor). Dette kraftverket får en kapasitet på hele 1600 MW.
- Vi snakker ikke om at dette blir verdens største kjernekraftverk, men det blir det, sier kommunikasjonsdirektør i TVO, Käthe Sarparanta, til Teknisk Ukeblad.
Sikkerhetsklarert
Ved inngangen er det strenge sikkerhetstiltak. Vi må fram med pass og kontaktperson. Etter 15 minutter er vi sikkerhetsklarert. Sarparanta er utdannet maskiningeniør fra Sveits og har jobbet i flere år på kjernekraftverket før hun gikk over til kommunikasjon.
- Det er enorm interesse for dette nye kjernekraftverket. Dette er Finlands desidert største industriprosjekt med opp til 4000 arbeidere fra over 30 nasjoner. Vi har bygd en utstilling som viser teknologien i kjernekraftverket. Til sammen over 22 000 personer har besøkt utstillingen, forteller Sarparanta.
Overvåkes døgnet rundt
Vi må detektorsjekkes og legge igjen mobiltelefonen før vi blir tatt med til garderobene for å ta på hjelm, hvit frakk og steriliserte sokker. Etter å ha passert noen korridorer og store ståldører kommer vi inn i Olkiluotos mest overvåkede rom, selve reaktorhallen i kjernekraftverk nummer en. Ingen jobber her utenom den perioden i året hvor man må stoppe reaktoren for å skifte brensel. Det tar åtte dager, noe som internasjonalt regnes som veldig raskt.
Døgnet rundt overvåkes reaktoren fra kontrollrom gjennom avansert datautstyr og kameraer.
- Det internasjonale energibyrået IEA, Euratom og den finske Strålsäkerhetssentralen kommer på besøk hver tredje måned for å kontrollere virksomheten. Hver uranbit er merket og nummerert, sier Sarparanta.
Vann beskytter mot radioaktivitet. Derfor blir de brente stavene som inneholder uran, tatt ut fra reaktoren og lagt i vannbad hvor det er minst to meter opp til overflaten. Her kan de ligge i tre til fem år før de flyttes til mellomlageret hvor det er lagret brensel siden kraftverket ble startet for snart 30 år siden.
Verdens første avfallslager
Noen hundre meter fra kjernekraftverket bygger finnene nå verdenshistoriens første permanente lager for radioaktivt avfall. Det skal ligge 450 meter under jorda i 1,8 milliarder gammel granitt.
- Vi har nå kommet ca. 250 meter ned i berggrunnen. Hvert brenselselement rommer 16 x 16 pinner med uran, pinnene er fire meter lange og ca. en centimeter i tykkelse. Brenselselementene slik de var i bruk i reaktorene, men også i støpejern og kopper-beholdere. Kapslene vil bli omsluttet av leire som er ugjennomtrengelig for vann. Vi regner med ca. 90 tonn avfall i året fra det nye kraftverket. Til sammen har vi beregnet at det skal lagres 5500 tonn uran etter 60 års drift på kjernekraftverkene, sier Sarparanta.
Teknologien for å etablere et permanent lagringssted for radioaktivt avfall er svært avansert. Et av kravene er at det om 10 000 år, etter for eksempel en ny istid, skal være mulig å bore seg helt ned til kapslene på leting etter vann uten at man risikerer farlig stråling.
Man har beregnet at det vil ta 100 000 år før stavene med uran ikke lenger er radioaktive.
- For oss går kvalitet og sikkerhet foran alt, sier Sarparanta.
Fordi det er 20 år siden finnene bygde kjernekraftverk, er alt nytt. Den franske reaktorteknologien er ny, levert av AREVA. Det samme er den tyske turbinteknologien fra Siemens. Over 1800 selskaper deltar som underleverandører.
Forsinket med to år
De uhyre strenge kravene til sikkerhet er også årsaken til at prosjektet nå er blitt forsinket med over to år. Det vil tidligst stå ferdig i 2011.
- Nylig måtte vi skifte en del rør i reaktoren fordi vi ikke kunne inspisere dem med ultralyd som avtalt. Vi kunne endret inspeksjonsmetode, men valgte å skifte alle rørene for å få det slik vi hadde spesifisert, sier Sarparanta.
Betongen som kapsler inn reaktoren, skal være så sterk at den motstår flykrasj eller trykk fra rakettangrep, eksplosjoner og jordskjelv.
Meningsmålinger i Finland viser at over 60 prosent av befolkningen støtter opp om kjernekraft-politikken. Men det har ikke alltid vært slik.
Admistrerende direktør Marja-Leena Järvinen ved Strålsäkerhetscentralen(STUK), en slags parallell til Statens institutt for strålevern, sier det var svært spennende da den finske nasjonalforsamlingen skulle ta stilling til Olkiluoto 3 i 2002.
- Det var lenge 50-50 under denne avstemningen før den endte i et flertall for å bygge et nytt kraftverk.
- Hva var de viktigste argumentene i mot?
- Det var miljømessige argumenter, kostnadene og frykten for atomvåpen.
- Har dere opplevd uhell ved noen av de eksisterende kraftverkene?
- Nei, aldri. Før en søknad om å bygge må det gjøres en miljøkonsekvensundersøkelse, en såkalt EIA(Environmental Impact Assessment). Denne må være positiv før man starter prosessen. IAEA vurderer alle uhell på nukleære installasjoner på en skala fra en til sju hvor 5-7 anses som ”farlige situasjoner”. Vi har hatt et tilfelle som ble gradert til to, ellers har det vært en noen ganger.
- Er miljøbevegelsen i Finland sterk?
- Den er ganske sterk og skaper mye diskusjon. Derfor er det viktig at vi har åpenhet om alle deler av denne virksomheten.
Opinionen har skiftet
Käthe Sarparanta mener opinionen har skiftet fordi man har gode erfaringer og fordi man nå har funnet en løsning på lagringsproblemet. Frankrike som har 59 kraftverk og skal bygge sitt 60., har ennå ikke bestemt seg hvor hvordan de skal lagre sitt avfall.
I Finland blir det ikke tatt noen politisk beslutning om å bygge kjernekraftverk før den omfattende miljøundersøkelsen er gjennomført med en positiv konklusjon. Deretter skal politikerne si ja eller nei, først regjeringen og deretter parlamentet. Etter den politiske prosessen følger den tekniske med planlegging, bygging og til slutt en lisens for drift.
- Ingen politiker er bundet av sitt parti når det gjelder spørsmål om kjernekraft, forteller toppsjefen i TVO, Pertti Simola, til Teknisk Ukeblad.
- Hvorfor ikke?
- Det vet jeg ikke, det er bare en del av vår politiske tradisjon. I lovene står det ingenting om dette.
Simola forteller at kommunen hvor kjernekraftverket er planlagt, kan nedlegge veto mot prosjektet hvis den ikke er enig med regjeringen.
- Men så langt har vi hatt et utmerket forhold til kommunen Eurajoki hvor Olkilouto ligger. Det bor bare ca. 6000 innbyggere der, men de mottar 35-40 millioner i årlige skatteinntekter fra oss.
Vil være selvforsynt
Til tross for at Norge har færre innbyggere enn Finland, ligger det årlige forbruket på ca. 120 TWh i Norge, mens finnene forbruker 90 TWh. Finland må importere ca. 15 prosent av sitt kraftbehov, mest fra Russland. 30-35 prosent av forbruket er basert på kullkraft, 15 prosent på vannkraft.
- Det eneste målet vi har er å bli selvforsynt, sier Simola. Han leder det snart 30 år gamle selskapet som ikke har annet mål enn å forsyne sine seks eiere med kraft. En av dem er byen Helsinki.
- Vi har ingen markedsavdeling og vi er et null profitt-selskap. Våre seks eiere kjøper kraft til markedspris fra oss, men har selv frie hender til å selge videre.
Ifølge Simola, har det vært enkelt å skaffe de 25 milliardene som OL3 skulle koste i 2003-kroner. Nå er prislappen steget med ytterligere noen milliarder, men 75 prosent av kostnadene kommer fra internasjonale investorer. Den finske regjeringen bidrar ikke med en krone.
Klimaendringene
- Hvorfor er kjernekraft blitt så viktig for dere?
- Mye av energiforsyningen er gammeldags og Finland har et ønske om å følge opp Kyoto-avtalen. Vi har mye tungindustri som ønsker å investere i en sikker kraftforsyning.
- Hva er årsaken til at kjernekraft ikke lenger er så kontroversielt i Finland?
- Vi er ikke et så rikt land som Norge og Sverige. Vi har bare mye skog, ikke olje og gass. Derfor er kjernekraft vår eneste mulighet.
Simola mener klimaendringene paradoksalt nok har virket positivt for folks syn på kjernekraft.
- Folk forstår at kjernekraftproduksjon er CO2-fri. Dette har endret manges oppfatning av kjernekraft. Vi sier heller aldri at sivile ulykker ikke vil skje. Det er som et fly, det kan alltid falle ned, men vi tror jo ikke at det skjer. Derfor gjør vi hele tida alt vi kan for å ha en trygg produksjon, sier Simola.
I Finland snakkes det ikke om thorium, men man har hørt om debatten i Norge. Finnene importerer all uran, mest fra Tyskland, Frankrike og Sverige.
Fornybar energi monner ikke
I Olkilouto viser dosimeteret null og vi blir klarert gjennom strålingsdetektoren. Utenfor reiser reaktoren seg. Nå har man støpt 20 av de 68 meterne i høyden. På et skilt står det at det er åtte dager siden siste uhell og at den lengste perioden uten uhell har vært 34 dager. Fortsatt gjenstår minst tre års arbeid med bygging og installasjon.
- I og med at vi har arbeidere fra over 30 nasjoner legges det enorm vekt på sikkerhet. Vi har hatt en fallulykke med dødelig utgang, men for øvrig bare mindre uhell.
Vi får ikke engang lov til å tråkke på anleggsområdet uten spesialsko. Sikkerhetstiltakene står i sterk kontrast til det idylliske øylandskapet på den finske vestkysten.
- Her om dagen så vi ulv i området her. Dette området er så fruktbart at TVO har noen vinranker som vi har stor glede av. Og vi dyrker både kreps og stør, forteller Käthe Sarparanta.
TVO har også bygd et eget gasskraftverk som skal forsyne kjernekraftanlegget med strøm hvis man må stoppe produksjonen på grunn av uhell. Dermed unngår man fare for katastrofe slik de ansatte på svenske Forsmark gjorde i fjor da dieselaggregatene brøt sammen og mørkla hele anlegget i noen kritiske minutter inntil man fikk løst problemene.
Ei enslig vindmølle hjelper ikke i en slik situasjon. Den har fått sin plass i Olkilouto som et bilde på at fornybar energi ikke kan hamle opp med kjernekraft, iallfall ikke i dag.
- Et helt års drift med denne vindmølla tilsvarer to timer med kjernekraft. Man trenger 6000 slike vindmøller for å konkurrere med et kjernekraftverk, sier Sarparanta.
