Nederland er svært avhengig av kull og gass og har, til tross for sitt høye innbyggertall, et av de høyeste klimagassutslippet per innbygger i Europa.
Men nå lover regjeringen bot og bedring. Innen 2050 skal klimagassutslippene reduseres til null, og løsningen på veien heter offshore vind.
Bygger stort
De grunne farvannene utenfor kysten av Nederland er ideelle for bunnfast havvind. I mars i fjor vant Chinook CV, et datterselskap av Nuon/Vattenfall, et anbud om å bygge en 700 megawatt (MW) stor vindpark utenfor kysten av Nederland. Hollandse Kust (Zuid) 1 og 2 skal stå klar i 2022, og er den første store havvindparken i verden som bygges uten subsidier.
Parken er likevel bare én av flere. I mars i år ble det lyst ut et nytt anbud på enda en 700MW-park. Vattenfall, danske Ørsted og nederlandske Shell, har meldt interesse for anbudet. I løpet av de neste ti årene skal hollenderne bygge ut 11,5 Gigawatt (GW) offshore vind. Til sammenlikning var det installert 18,5 GW offshore vind i Europa som helhet ved utgangen av 2018.
Seks store områder utenfor kysten er satt av til utbygging av havvind. Bare i 2019 lyses to store parker ut. I tillegg til hollandske Kust (zuid) 3 og 4, som Ørsted og Vattenfall har meldt interesse for, skal Hollandske Kust Nord, enda en park på 700MW, lyses ut i løpet av året. Deretter kommer anbudene som perler på en snor: I 2020 lyses 1400MW store Hollandske Kust West ut, i 2022 600MW store Gemini og 700MW Ten Norden, før den største av dem alle; 4 GW store Jmuiden Ver Wind Farm Zone, lyses ut i perioden 2023-2026.
Havvind er også en måte å subsidiere strømprisen på
Verdens største konverterplattform
Vekselstrømmen alle disse parkene genererer må konverteres til likestrøm (DC) før den transporteres til land. For å få det til, vil hollenderne bygge verdens største konverterplattform.
Der det før har vært vanlig å bruke 700MW konvertere, vil hollenderne nå bygge en plattform som er nesten tre ganger så stor; hele 2GW. Målet er å få ned kostnadene på konvertere og overføringskabler. Den nye plattformen knyttes til land med to 53 kilometer lange DC-kabler, hver på 525kV.
Til sammenlikning har Viking Link, en DC-kabel som går mellom Danmark og Storbritannia, en kapasitet på 1,4GW. I stedet for tre konverterplattformer og seks kabler, blir det altså én plattform og to kabler.
– Vi gir et viktig bidrag for å akselerere energiomstillingen, sier administrerende direktør I TenneT, Manon van Beek, i en pressemelding.
Med de ambisiøse planene, melder Nederland seg på i konkurransen med Storbritannia og Tyskland, om å bli ledende på havvind i Europa.
Equinor ikke med
Norske Equinor er det eneste norske selskapet som bygger store havvindparker. Selskapet la i 2017 inn anbud på hollandske Kust (zuid) 1 og 2, men måtte se seg slått av Vattenfall.
– Å få tilgang til attraktive fornybarprosjekter som Hollandse Kust Zuid er en del av Statoils strategi om å gradvis komplementere vår olje og gassportefølje med lønnsom fornybar energi, uttalte daværende sjef for Equinors fornybarsatsing Irene Rummelhoff, i 2017, da anbudet ble levert.
Men etter å ha tapt anbudet til Vattenfall, har Equinor valgt å ikke delta i årets anbudskonkurranse på hollandske Kust (zuid) 3 og 4. Det lykkes ikke TU i går å få noen kommentar fra Equinor om selskapets videre strategi i Nederland.
Ifølge myndighetene i Nederland vil de nye vindkraftplanene skape mange nye arbeidsplasser. I sitt strategidokument for offshore vind anslår regjeringen at det vil bli skapt 10.000 nye jobber i sektoren mellom 2024 og 2030 og at det vil bli gjort mellom 15 og 20 milliarder euro i investeringer.
Milliardstøtte til bygging av en vegg av vindturbiner i Øygarden
