Financial Times har kikket verdens 15 største våpenprodusenter i kortene og fant at de ved utgangen av 2022 hadde sikret seg ordrer for leveranser til en verdi av nærmere 7900 milliarder kroner.
Dette var en økning på nesten 11 prosent fra ett år tidligere, og ordrene har siden fortsatt å strømme inn.
Den russiske invasjonen i Ukraina fikk våpenprodusentene til å trappe opp produksjonen, men de makter fortsatt ikke å holde tritt med etterspørselen.
I juli i fjor lå det fortsatt ordrer for nærmere 7750 milliarder kroner inne, men vansker med å skaffe databrikker og andre deler, samt mangel på arbeidskraft skapte problemer både for europeiske og amerikanske produsenter.
Tømte lagre
USA og en rekke europeiske land har i snart to år forsynt Ukraina med våpen, ammunisjon og militært utstyr fra egne lager, og nå må disse fylles opp igjen.
Ukrainas forbruk er enormt, og landet bruker opp mot 6000 artillerigranater daglig. Krigen går likevel ikke som landet selv og dets allierte hadde håpet på, og president Volodymyr Zelenskyj trygler nærmest daglig omverdenen om ytterligere militærstøtte.
Land etter land i Europa har økt forsvarsbudsjettene, men sliter med å få tak i alt det de ønsker av våpen og utstyr. Det har resultert i støttepakker til våpenprodusenter slik at de kan øke produksjonen.
Norske Nammo fikk i fjor en kjempeordre på granater for 4,3 milliarder kroner fra staten, men har bare fått 75 av de 850 millioner kronene de har bedt om for å kunne utvide kapasiteten slik at produksjonstakten kan økes.
Milliardsum skal gi færre forsinkelser: – Pendlere har ikke råd til å stå på perrongen i seks år til
Gullgruve
Investorer ser imidlertid hvilken gullgruve våpenindustrien er i urolige tider og har fått god avkastning på pengene de har skutt inn.
MSCIs globale referanseindeks for våpenaksjer har steget med 25 prosent det siste året, mens indeksen for europeisk fly- og våpenaksjer har steget med mer enn 50 prosent.
Kongsberg-Gruppens aksjeverdi har steget med nærmere 80 prosent siden tiden rett før den russiske invasjonen av Ukraina, og verdien av konsernets ordrebok har økt fra 50 til 70 milliarder kroner.
Rekordhøye budsjetter
Den totale militære pengebruken var i 2022 på rekordhøye 22.700 milliarder kroner, og det var en økning på 3,7 prosent fra året før, viser tall fra Stockholm International Peace Research Institute (Sipri).
Økningen i Europa var den største på minst 30 år, noe blant andre Natos generalsekretær Jens Stoltenberg med sine gjentatte oppfordringer om økte forsvarsbudsjetter trolig bidro til.
Ikke alle ordrer kan derfor knyttes direkte til Ukraina-krigen. Britiske BAE Systems har nå utestående ordrer for over 850 milliarder kroner, og disse gjelder først og fremst utvidelse av tidligere inngåtte kontrakter på ubåter, fregatter og kampfly.
Norge donerer droner og luftvern til Ukraina
Topper lista
Amerikanske Lockheed Martin topper lista og har nå ordrer på over 1600 milliarder kroner i sin bok, ifølge Financial Times.
Ordreboken til General Dynamics, som også er amerikansk, er ifølge de siste tilgjengelige tallene på rundt 930 milliarder kroner.
Sør-Koreas største våpenprodusent, Hanwha Aerospace, har økt ordreboken mest det siste året - over 500 prosent til drøyt 150 milliarder kroner.
Artillerikanoner til Ukraina
Hanwha produserer blant annet de selvdrevne artillerikanoner av typen K-9 Thunder, som Polen har lagt inn store ordrer på for å kunne forsyne Ukraina med.
Den tyske stridsvognprodusenten Rheinmetall er også i vinden og har nå ordrer for til sammen 330 milliarder kroner inne, også det takket være Ukraina.
Hanwa-aksjen har steget med 165 prosent siden invasjonen av Ukraina, mens Rheinmetallaksjen har steget med drøyt 240 prosent.
Norge satser tungt på å få være med i EUs nye forsvarsprogram
