.jpg)
Siden oljeprisfallet i 2015 har mange norske verft de siste syv årene gjennomgått noe om best kan beskrives som en hestekur: Oljeprisfall, pandemi og en tøff omstillingsfase i konkurranse med utenlandske aktører med helt andre rammebetingelser, krav og finansieringsordninger.
Maritimt Forum Nordvest har i lengre tid påpekt at regjeringen har manglet en politikk for verftene. Da regjeringen Solberg presenterte Stortingsmelding nr. 10: Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, ble dette befestet. Regjeringen ønsket å prioritere 33 tiltak/områder for å legge til rette for konkurransekraft, omstilling og gi grunnlag for verdiskaping og sysselsetting i norsk maritim næring. Verftene ble dessverre kun tilgodesett med 2 av 33 tiltak:
• Gjennomføre en studie av verftsnæringens økonomiske og konkurransemessige situasjon.
• Utvide byggelånsgarantiordningen til å inkludere forskuddsgarantier
Dette kan tolkes på mange måter, vi velger å tro at dette var en glipp.
«Det var på vona gjort – sa mannen – han skaut etter månen».
Treffsikre tiltak som stimulerer og gir konkurransedyktige betingelser, er rett resept for å sikre fremtidig bærekraftig vekst for verftsnæringen. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran inviterte verftsnæringen til Innspillsmøte 24. januar i år. Ministeren ønsket dialog med næringen om markedssituasjonen og innspill til den maritime politikken. Ministeren fikk det han ba om, klar tale og krystallklare tilbakemeldinger fra næringen. Tiden er inne for handling og en avklaring om næringen har livets rett.
Vi ønsker å løfte frem følgende tiltak som kom frem under møtet og som vi føler er relevante for næringen:
Finansiering
Det innenlandske skipsfinansieringstilbudet administrert av Eksfin virker etter hensikten, denne ordningen må gjøres permanent.
Norsk maritim politikk må få på plass en ordning hvor skipsverftene kan søke Eksfin om likviditetsavlastning for garantikrav som rederiet stiller til skipsverftet på innbetalte forskudd gjennom hele byggeperioden. Får vi på plass en forskuddsgarantiordning som muliggjør styrking av soliditet gjennom aktivitet, åpner det igjen opp for at verftene kan ta på seg større byggeprosjekter. Dette gjelder både nybyggings- og større ombyggingsprosjekter, og det styrker igjen sysselsetting, rekruttering og kompetansebygging i næringen. Forrige regjering avviklet dessverre et tilsvarende produkt, «GIEK Kredittforsikring». En mer markedstilpasset versjon er en «lavthengende frukt» som dagens regjering raskt kan få på plass.
En styrking av virkemiddelapparatet slik at konkurransevridende elementer som spansk tax-lease II (STL II) ikke skaper ubalanse i markedet. Norsk verftsindustri taper regelmessig oppdrag til spanske skipsverft som via STL II kan tilby kunden en betydelig rabatt. Vi har fått opplyst fra Nærings- og fiskeridepartementet at de nå utarbeider en strategi med tiltak som skal styrke bedrifters sjanser i offentlige anbud. Prosjektet har fått navnet «Norgesmodellen» og er en direkte oppfølging av løftene som ble initiert i Hurdalsplattformen
Offentlige fartøyanskaffelser
En aktiv og bærekraftig næringspolitikk som fokuserer på ringvirkninger og vekst i industriarbeidsplasser kan ikke fokusere ensidig på pris i anbudsrundene. Det offentlig med sitt ansvar og tillitsmandat fra norske velgere må tenke helhetlig som kunde. Pris må vektes lavere, og kvalitet, nasjonale ringvirkninger, miljø-/HMS prestasjoner og lærlingeordningen må ilegges større betydning i beslutningsprosessen.
Allmenngjøring ble i sin tid innført for å rydde opp i et uryddig arbeidsliv. En god ordning som dessverre har fått en utilsiktet virkning. Dette kan balanseres med noe mer enn et klapp på skulderen ved offentlig innkjøp. Pluss i ranking ved offentlig innkjøp er et eksempel på tiltak som både motiverer og jevner ut oddsene for norske verft.
Panteordning og retro-fit/oppgradering
Videreføre ordningen som ble vedtatt av forrige regjering som resulterte i at hele åtte skip ble resirkulert i Norge og 11 besluttet ombygd med ny teknologi. Dette er et framtidsrettet tiltak og et godt eksempel på sirkulærøkonomi satt i system. Ordningen resulterte i arbeidsplasser, mindre utslipp med ny teknologi og gjenbruk. Et kinderegg av et tiltak som fortjener livets rett videre.
Maritim21-strategien
En samlet næring overleverte 27. januar Martitim21-strategien for forskning, utvikling og innovasjon for maritim næring til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. En ambisiøs strategi der staten skal ha en tydelig rolle fremover.
Den nye strategien har som målsetning at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon i 2030 gjennom å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet. Strategien gir tydelige innspill på hvordan næringen gjennom å stimulere til forskning, utvikling og innovasjon kan bidra til bærekraftig vekst og verdiskapning. Det er også interessant å merke seg statsministerens positive signal angående norsk satsing vedrørende utbygging av havvind. Staten kan stille krav i forbindelse med utbyggingen, og det ble påpekt at vi må mobilisere norsk industri og bygge på det vi har. Det ble presisert at vi må sørge for en modell som bidrar til norsk industriutvikling, norske arbeidsplasser og styrker norsk leverandørindustri – en god avtale for fellesskapet.
Tilsvarende opplegg bør også gjelde for norske skipsverft, noe vi ser eksempler på i andre europeiske land. En oppegående norsk maritim industri, med offshoreverftene, skipsverftene og leverandørindustrien i spissen, er en forutsetning for grønn omstilling og et nødvendig redskap for å nå miljømålene innen 2030
Verftene blir i strategien tildelt en sentral rolle som integrator, samarbeidsarena og utgjør et viktig ledd i verdikjeden. Det påpekes også at dersom dette leddet svekkes ytterligere, vil det medføre en fortsatt reduksjon i antall verft. Dette vil få store konsekvenser for norske leverandørers evne til å drive innovasjon, ettersom det blir færre samarbeidsarenaer da skip ikke lenger bygges i Norge. Det vil medføre et tap i konkurransefortrinn fordi teknologi og kunnskap forsvinner til utlandet. Dessuten vil dette kunne svekke Norges nasjonale strategiske kapasitet og evne til nødvendig vedlikehold, reparasjon og oppgradering av vår kystflåte, inklusive offentlig transport som ferger, hurtigbåter etc.
Vi oppfatter dette som en anerkjennelse av rollen verftene har hatt i utviklingen av den maritime klyngen og at de utgjør et svært viktig ledd i verdikjeden. Det er etter vårt skjønn på høy tid at verftenes strategiske posisjon vektlegges og verdsettes.
Kanarifuglen i gruva
En kanarifugl blir ofte brukt som en metafor for en faktor som viser hvilken vei det går. Uttrykket kommer fra den gang kanarifugler ble med gruvearbeidere ned i gruvene. Grunnen var at når konsentrasjonen av gass ble for høy, døde fuglen, og arbeiderne kunne raskt rømme gruva.
Leverandørindustrien har et tett samspill med verftene og spiller en viktig rolle når en ny båt skal utrustes og leveres. Her i nordvest er underleverandørene en viktig del av den maritime klyngen både som leverandører av innovativ teknologi, arbeidsgiver og samfunnsbygger. Det at flere selskaper innen dette segmentet ser på mulighetene og faktisk etablerer seg i nærheten av utenlandske verft, kan – slik vi ser det – være et tegn på at det er på tide å forlate «gruva» og søke grønnere gress andre steder. Dette er helt forståelig, da det blir smuler igjen om skipsbyggingsindustrien forlater landet.
Vi har stor tillit til at regjeringen Støre ser verdiene av og gjør kloke fremtidsrettede beslutninger på vegne av skipsbyggingsindustrien i Norge. Hurdalsplattformen er etter vår mening en god kurs for videre vekst og et godt næringspolitisk veikart for verftsnæringen fremover. Vi håper kart og terreng stemmer overens om fire år og at vi ser en styrket næring i grønn drakt.
