EU har åpnet for flere indirekte måter å støtte verftene. Spørsmålet er om Norge skal være mer katolsk enn paven og forby også indirekte tiltak. Skal norske verft overleve, må de bli smartere og jobbe enda mer effektivt.
Administrerende direktør Stig Aga i Umoe Sterkoder, formann i verftsorganisasjonen TBL Skip, sier at verftene nå må øke resultatgraden til fem-ti prosent, lære å leve med null eller indirekte subsidier, lære å selv ta initiativ til prosjekter og slutte å være så kundestyrt.
Verftenes prosjektarbeid må gi løsninger som teknisk sett ligger to-tre år foran alle utenlandske verft, de må etablere langsiktig, nært samarbeid med utstyrsleverandørene, og satse mye mer på forskning og utvikling samt nye metoder og materialer.
Selv om EU har vedtatt å kutte subsidiene, har de ikke stengt døra for andre støtteordninger. I henhold til EØS-avtalen må Norge også fjerne subsidiene. EU har imidlertid lagt til rette for at regionale støttetiltak, FoU-midler og miljøtiltak kan gis til verftene.
Den norske verftsindustrien er redd at de nye ordningene kan føre til et rigid og skjult subsidiesystem. Dermed kan konkurranseforholdene faktisk bli enda mer uoversiktlig og urettferdig. Hesnikten med å fjerne direkte subisider var nettopp å rydde opp og skape større rettferdighet.
Formannen i Stortingets næringskomite, Morten Lund (Sp), sier at det i statsbudsjettet for 2001 er satt av en pott på 850 millioner kroner til prosjektstøtte. Det er lov å gi slik støtte om skipet som skal bygges, er særlig fremtidsrettet og såkalt miljøvennlig og representerer ny teknologi.
Lund sier videre at "vi vil fortsatt ha bruk for økonomiske støtteordninger for bruk av norske sjøfolk. Ikke minst for kystfarten er slik støtte avgjørende. Tiden er imidlertid moden for å endre innsatsen, slik at den blir mer rettet mot rekruttering og kompetanseutvikling. Det å ha norske sjøfolk på norske skip må være et like viktig mål i vår samfunnskontrakt, som det var i 1996. Vi vil ikke gå med på at norske sjøfolk settes på land!"
