Sitatet under er fra fersk dom om Noahs påtenkte avfallshavn i Hälsingborg for utskiping til Langøya, med tanke også på Brevik senere. Dommen ble endelig avsagt i Svea Hovrett 20. des. 2018: «Vi mener at bevisene i saken ikke har vist at det ikke kan være noen ulempe med betydning for menneskers helse eller miljøet gjennom de endrede aktivitetene i dette tilfellet. Håndtering av avfall og farlig avfall fra Noah AS er en helt ny aktivitet der store mengder avfall skal håndteres, som ikke er beskrevet i nødvendig detalj... Grensen mellom operatørene er uklar…» (oversatt).
I mai 2017 meldte industriparken i Hälsingborg at Noah planla en del av finske Kemiras havn for mottak, behandling og mellomlagring av flyveaske. Mark- och Miljödomstolen godkjente det, men Länsstyrelsen innklagde beslutningen. Nå ble anken fra svensk fylkesnivå imøtekommet: «Sammantaget bedömer Mark- och miljööverdomstolen att ändringen kan medföra olägenhet av betydelse för människors hälsa eller miljön och därför inte kan anmälas utan behöver tillståndsprövas...» . Det må nok i tilfelle gjøres offisielt og mer nøytralt, med avfallstyper spesifisert på bordet. Det nytter der ikke med den norske variant til nå; synsing og siling fra NOAH selv, ved nære konsulenter i en «uformell KU-vurdering», som til nå i Brevik. (det uformelle er erkjent fra departementsnivå til fylkesledelser i Telemark i brev i høst). Fra Vestfold og Telemark fylker foreligger kritiske høringsinnspill.
Vi håper Riksrevisjonen får øynene opp på ny, som i 2012, da den ga kritikk til direktoratets forvaltning av farlig avfall, som importkontroll, og pekte på fare for bindinger mellom myndigheter og avfallsbedrifter. Vi har ennå ikke etter flere måneder fått svar fra KLD på om de vil undersøke habilitet internt nærmere.
Tvilsomme søppelmarkeder
Etter at deponi i Brevik i 2015 ble avvist av Porsgrunn bystyre, prøver Noah seg med en bakvei: Å ta 300.000 – 1.000.000. tonn farlig avfall årlig til en tenkt havn under en fredet skrent to kilometer unna ved Frierfjorden, og via ny tunnel inn under by og fjord. Tankekors er forkastninger, stor motorvei, nasjonalt verneområde, og at avfallet også da ville havne i gruver med luftforbindelser med gassfare, og med vannkontakt til overflate og fjord. Et berg, Prekestolen, er - som mye av skrenten - utsatt for å rase til fjords, og er fare-areal i kommuneplan. Norcem, driver av gruven i 100 år, har 17. oktober 2018 meldt mulig uttak av kalkstein til 2040 og avvist samdrift.
Giftig avfall som batteriavfall fra Israel og blyslagg fra Hellas står på listen over importlisenser for Noah Langøya i 2015-16. Det er nylig også blitt klart at det senere er gitt «importsamtykke» til Noah for «asbestholdig rivingsavfall, forurenset jord m.v.» fra Italia; Genova, Veneto, og Campania (i Sør-Italia). Vi har linker også til eksport-dokumenter. Dette er til dels områder med tvilsomme søppelmarkeder influert av mafiaen. I svar til oss fra Miljødirektoratet i oktober 2018 framgår at de ikke visste om lastene fra Italia er mottatt i Norge. Lastene var ikke i databasen for importlisenser. De framgikk heller ikke av Noahs årlige pliktige egenmeldinger over mottatt avfall, som ennå sladdes «av hensyn til Noahs markeder», opplyser direktoratet. Noah øver seg nå på Langøya i å fragmentere slikt giftig metallavfall på nytt vis og blande det i avfallsgipsen. Dette er ikke redegjort for i planprogram. Kritisk er at «innpakningen», avfallsgips, også det farlig avfall, har betydelig løselighet i vann, og eksponerer da svært giftige blandinger - for vann og luftlommer når et evt. deponi forlates oppfylt. Noah har sagt og skrevet at dette ikke er så farlig, selv om innpakning løser seg. Landsidens vanntrykk som da vil snu mot fjord, overses til nå.
Anlegg ved tettbygde områder må unngås
Norge må ferdigstille helhetlig konsept (samlet plan) for farlig avfall i 2019 i samband med obligatorisk 6 års rullering (2019-25) av nasjonal avfallsplan. Veivalg må gjøres nå, da Langøya påregnes full i 2022-26. Som det framgår under må derfor etter vår mening, retts-stridige lokaliteter i og tett ved stor befolkning og sensitiv arealbruk, være ekskludert snarest, som Brevik. Norge er forpliktet til i år å oppdatere sin generelle nasjonale avfallsplan for nye 6 år med et helhetlig konsept for farlig avfall, inkludert reduksjon og sikker deponering av farlig rest.
Europa har en ikke bindende plan-guide for avfall (EUWasteManagem.Plans Guidance Note, 2012). Etter den skal enhver lokalitet for nye anlegg ved tettbygde areal «absolutely be excluded» før utredning av alternativ. En fortolknings-dom i Europadomstolen i 2004 for lokalisering unna tett bosetting (C-53/02 og C-217/02) er enda klarere. Samlet slår dommen og planguiden fast at man skal unngå tettsteder, skoleområder, fare-arealer og vernede steder. På avfallsområdet er anvendt politikk kommet lengre i industritunge regioner i EU enn i Norge, og mye forankres i FN-konvensjoner. Norge har svært likt lovverk med Sverige på området.
Lett å finne alternativer
Det nye fylket Vestfold og Telemark vil forhåpentlig være med på å stoppe deponi i Brevik, da det finnes, eller lett kan finnes flere praktiske alternativer relativt raskt. Statens sjekk av steder i Norge for formålet var å overta gamle kart fra Noah, utmålt kun for gigantdeponi for betydelig import. Direktoratet ga en liten sorteringsjobb verd 100.000-200.000 kroner til Norges Geologiske Undersøkelse, NGU i 2015. (Anslag: saksbehandler P. Spillum på miljøgruppenes møte med Miljødirektoratet). NGU tok forbehold for sin kompetanse, og kriteriet «unna befolkning» var ikke med som det internasjonale hovedkriteriet det skal være etter avfallsdirektivet. Det er i dag flere titalls norske aktører i gjenvinning og resirkulering, også med rensing av flyveaske. Langt framme er norske OIW, som har utviklet enheter lokalt for piper/avtrekk, og konseptet kommersialiseres i 2020-21. En annen metode, Halosep, for rensing av flyveaske, ble godkjent i Danmark nylig. I Sverige og Danmark øker skepsisen mot eksport til Norge av flyveaske.
Porsgrunn er fortsatt ansvarlig planmyndighet, og har i sitt vedtak mot deponi femte mars 2015 ikke gitt fra seg rollen som ansvarlig planmyndighet. Mens ny plansøknad ikke er sendt kommunen siden avslaget, har likevel Noah fremmet ny sak om bruk av de samme gruvene, men da til KLD. En erkjent uformell konsekvensutredning utført av Noahs nære konsulenter, uten spesifisering av avfallet eller av nærhets-risiko og uten alternativer, ble levert i høst. Ministeren nøler, denne gang med rette, med å ta i den. Kanskje fordi han nå ser at hele Brevik-saken må avskjæres. Ellers vil den kunne ligge som en verkebyll også i ESA og rettsvesen i seks nye år. Forhåpentlig ser Telemark-Vestfold nye fylke dette enda tydeligere.
Løsningen er mindre, regionale deponier
Vi må forvente at fylket - og våre miljø-, justis- og næringsministre, eller Erna Solberg alene - trekker rette aktører til tryggere grunn: Mindre og regionale deponier, tilstrekkelig unna folk og i forhåndstettet berg. Brevik-labyrinten, 25 mil, bygd for andre formål, er opptatt og kan praktisk ikke tettes. Sverige har mange titalls deponier for farlig avfall, og Danmark har for lengst regional løsning. I fem år har tre miljøministre fra blå regjering nølt med å stoppe vyer om nytt deponi i og under Brevik. Å stoppe Noah der er ikke «not in my backyard», for stordeponier skal uansett ikke ligge slik. Å sette bom for gigant-deponier i Norge, er å stimulere nytenkning i enden av avfallskjeden, og forebygging hos produsent og forbruker. Slik knytter Porsgrunn seg logisk til vide sirkulasjons-skifter i Europa.
