– Dette blir helt feil for Vestland som det største rasfylket i landet. Vi kan ikke gå for en slik vurderingsmodell, sier Jon Askeland, fylkesordfører i Vestland.
– Våre innbyggere må leve med flest skredpunkt i hele landet, med ras- og skredfare sommer som vinter. Med modellen Statens vegvesen nå foreslår kommer prioriterte og farlige skredpunkt i bygder i Vestland langt ned på lista. Det kan vi ikke akseptere.
I september sendte Statens vegvesen «Høring på ny regnemodell for skredfaktor» til fylkeskommunene, og i forrige uke behandlet fylkesutvalget saken.
Rasfylket Vestland kommer langt dårligere ut
Vegvesenets skredfaktormodell vurderer hvor rasfarlig en veistrekning er. Vurderingen også vært utslagsgivende for fordelingen av skredsikringsmidlene som fylkene får tildelt.
Hva som skal veie tyngst og gi «høy skredfaktor» er endret i forslaget til ny modell. Nå skal eksempelvis rasfrekvens vektes lettere og skredbredde tyngre.
At delfaktoren "skredbredde" blir vektlagt tyngre er noe av det fylkesutvalget er spesielt kritiske til.
– Et par steiner som faller ned i veien fra bratte fjellsider kan gjøre minst like stor skade som et bredt snøskred, og ha fatale konsekvenser. Hvor ofte det raser må telle mer, sier Askeland.
Heilevang og Tokagjelet langt ned
Med ny modell kjem 6 av 7 strekninger i Vestland som er prioriterte til skredsikringstiltak langt ned på lista. For eksempel Heilevang, som senest 11. november 2022 ble stengt på grunn av akutt rasfare, rykker 1269 plasser ned på lista over farlige skredpunkt. Tokagjelet som også er høgt prioritert som rassikringstiltak i Vestland, kommer 179 plasser lenger ned.
– Belastningen for skolebarn, arbeidstakere og næringsliv i Vestland blir enorm når rasfaren er stor. En skredsikringsmodell må vektlegge hvor ofte det faktisk raser mest. Deretter om det i det hele tatt finnes omkjøringsmuligheter, og hvor lang denne er, sier Askeland. – Dette har vi gitt en kraftig tilbakemelding om.
Fylkesutvalget peker også på at brede skred som snø- eller sørpeskred er lettere forutsi og varsle, og at en derfor har større mulighet til å unngå farlige situasjoner med eksempelvis veistenging. Steinsprang er mer uavhengig av vær og vind, året rundt, og fører også til stor psykisk påkjenning for innbyggerne.
Nei til ny modell
Framlegget til ny modell vil føre til store endringer i forhold til prioriterte skredsikringsprosjekt i Vestland. Listene har tidligere vært grunnlag for fordelingen av de statlige skredsikringsmidlene. For perioden 2018-2023 fikk Vestland 46,13% av midlene for fylkesveier, som det største rasfylket i landet.
– Vi ber derfor om at eksisterende vurderingsmåter blir brukt inntil en ny skredfaktormodell er tilstrekkelig gjennomarbeidet. Her har ikke Vestland fått være tilstrekkelig involvert i arbeidet, sier Askeland. – Forslaget gir rett og slett et dårlig beslutningsgrunnlag for det vi opplever som de farligste veiene for folk i fylket.
Fylkesutvalget i Vestland mener i sin høringsuttalelse at prinsippet om at fylkeskommunene selv skal prioritere sine fylkesveiprosjekt, bør gjelde i framtiden.
