Klyngen Ocean Hyway Cluster på Vestlandet er tatt inn i varmen som del av Innovasjon Norges klyngeprogram. Klyngen jobber for at flere skip skal bygges med hydrogen framdrift.
Det er fortsatt usikkert hvor mye støtte de får, men Stein Kvalsund i Sogn og Fjordane Maritime forening, som leder klyngen, sier det kan bli om lag to millioner kroner.
– Ved hjelp av klyngen kan bedriftene dra veksel på kunnskap hver enkelt sitter på. Vel så viktig er forsyningslinjene, som må etableres langs hele kysten om dette skal bli realisert. Det tror jeg er ganske nært forestående, sier Kvalsund.
Fortsatt dyrere enn fossilt
Produksjon av hydrogen fra elektrisk strøm er allerede etablert som næring i Norge. Fordelen med hydrogen framfor batteridrift er at hydrogen er mer lagringsdyktig enn elektrisitet. Dermed er det mer anvendelig som framdrift i på skip og større fartøyer.
Problemet er at kostnadene med hydrogenframdrift er mye høyere enn fossilt brennstoff siden produksjonsvolumet er mye mindre.
Hydrogenteknologien for passasjerferger er ifølge klyngen i en sluttfase. Neste steg er å kommersialisere teknologien. På Vestlandet, der det enkelte steder er overskudd på fornybar energi, har maritim næring jobbet i flere år for å bruke hydrogen som bidrag til å kutte utslipp.
- Havila Kystruten: Gjør klar for hydrogen og brenselceller selv om teknologien ikke er moden til å tas i bruk
Japansk interesse
Et 20-talls bedrifter har signert intensjonsavtale og skal delta aktivt i klyngen. Flere internasjonale selskaper har også vist interesse, blant andre japanske Toshiba.
– Det kom en henvendelse fra dem for snart ett år siden. De har allerede landbaserte hydrogenanlegg, men vil se på maritim næring og om de kan utvikle brenselceller spesielt tilpasset skip, sier Kvalsund.
Toshiba har blant annet utviklet hydrogenstasjoner som både kan lade elbiler og fylle på brenselceller på biler. Systemet kalles H2One, og er en kommersialisering av hydrogenteknologien i Japan.
- Nytt litiumionbatteri kommersialiseres i 2019: Har utviklet elbilbatteri som kan lades på seks minutter
Flere prosjekter
I første omgang satser klyngen på å realisere prosjekter for hydrogenframdrift i hurtigbåter. Hurtigbåter er blant fartøyene med størst klimagassutslipp per passasjer, og flere hurtigbåtprosjekter med hydrogendrift er under utvikling. Dette gjelder blant annet ei hurtigbåtstrekning i Rogaland, som skal få hydrogenframdrift i 2021.
Klyngen favner også om oppdrettsservicebåter, oppdrettsanlegg uten klimagassutslipp, offshore hydrogenproduksjon med leveranse til plattformer og hydrogenproduksjon koblet opp mot landbasert oppdrett.
Også i Trøndelag er det planer om hydrogenframdrift på hurtigbåtstrekningen Flakk-Rørvik. Der skal fem utviklingsgrupper legge fram planer om nullutslippsløsninger for hurtigbåtene til sommeren 2019.
For cruiseskip er ikke hydrogenteknologien klar ennå. Kystruteskipene skal kunne gå bruke hydrogenframdrift i framtiden, men ikke innen 2021. Havila-sjef Per Sævik sa tidligere i høst at brenselcelle- og hydrogenteknologien ikke er klar ennå, men at de setter av plass om bord i de nye skipene slik at de skal kunne legge om til hydrogendrift når teknologiene er moden.
- En avsidesliggende norsk vindpark: Har alt EU trenger for å finne ut om det lønner seg å lagre energi i hydrogen (TU Ekstra)
Dette er kjernemedlemmene i Ocean Hyway Cluster:
Fjord1
Brødrene Aa
Florø Skyssbåt
The Fjords
INC-Fjord Base
Equinor
Shell/Gasnor
Havyard Group
Toshiba
Skipskompetanse
Sogn og Fjordane Energi
Sunnfjord Energi
Multi Maritime
Ervik Havfiske
Osland havbruk
TechnipFMC
Mancraft
Greenstat
Westcon Power an Automation
Nel
Hyon
Sparebanken Sogn og Fjordane
Vestlandsforsking
Gas Tech
Høgskolen på Vestlandet
GCE Subsea
Norwegian seaweed production
Fiskerstrand holding
Naval Consult
- Mener H2 blir enda viktigere: Men skrinlegger begrepet «Hydrogensamfunnet»