IKT og Elektronikk-bransjen har fått med seg budskapet om skattelette bedre enn andre bransjer. Statistikken over de siste årene viser at forskjellene mellom bransjene jevner seg ut.
- Mange kjenner ikke til ordningen, sier rådgiver Anita Hansen i Forskningsrådet. Hansens kollega, Arnljot Skogvang, jobber til daglig med behandling av søknadene.
Han mener det er en del bedrifter som fortsatt sitter på gjerdet, særlig innen tradisjonell industri og innenfor næringsmiddel- og helseindustrien.
Skogvang tror han får like mange søknader på pulten i år som i fjor.
- Det er ytterliege om lag 20 000 bedrifter som kan nyte godt av ordningen, sier han, men understreker at det ikke finnes noen statistikk på restpotensiale i ordningen.
Men hvorfor har ikke alle søkt? En ringerunde til de lokale Innovasjon Norge-kontorene (Invanor) gir noen forklaringer:
- Utviklingsarbeidet til enkelte bedrifter er litt ustrukturert. Alle bedrifter jobber med utvikling, men ikke alle gjør dette systematisk og det kan hindre dem i å søke, sier Anne Øvrebø, soussjef i Hordaland og Sogn og Fjordane Invanor. Hun tror de vil få inn like mange søknader som i fjor.
En annen forklaring på at ikke alle søkeberettigede har søkt, er at FoU-begrepet er for akademisk.
- Småindustri og mindre mekanisk industri føler en stor avstand til det akademiske FoU-begrepet. De identifiserer ikke sitt daglige arbeid med et slikt begrep, sier Jan-Henrik Sæther, kontorsjef i Invanor Oslo og Akershus. I Nord-Norge er det enda mange bedrifter som utnytter skattefunnordningen, men Eva Borch Elvevoll, soussjef i Troms har ingen forklaring:
- For å si det sånn, jeg savner et par bedrifter som opplagt burde vært blant søkerne.
Selv om de fleste Teknisk Ukeblad har snakket med mener at ordningen er enkel, er det fortsatt noen bedrifter som skulle ønske det var enda enklere:
- Det er fortsatt noen som mener at bedriften ikke har tid eller at de synes den er for byråkratisk, sier Lasse Leirfall, kontorsjef for Innovasjon Norge i Agder.
Halvannen milliard dyrere
Dagens Næringsliv skrev tidligere denne måneden at skattefunnordningen vil koste halvannen milliard mer enn beregnet på 2005 statsbudsjettet fordi ordningen har hatt en enorm vekst. Likevel ser det altså ut til at det fulle potensiale ikke er tatt helt ut ennå .
Blant Abelias medlemmer har kun en fjerdedel av selskapene skattefunnprosjekter.
- Noen syne fortsatt det er for høy terskel. Det skyldes først og fremst søknadsprosessen. Ikke alle er like flinke til å skrive søknader, sier næringspolitisk talsmann Knut Lekve i Abelia.
FoU-koordinator John Vigrestad i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) mener at skattefunnordningen er en suksess.
- Over halvparten av medlemmene har søkt. Det betyr om lag 600 bedrifter. Vigrestad mener det er flere bedrifter som kan dra nytte av ordningen:
- Det vil nok ta litt tid før en får avdekket hva som skal til for å utløse restpotensiale, sier han.
Mens TBL representerer bransjene som raskt har fått stor glede av ordningen, har medlemmene i NBL, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, vært tregere.
- Det har endret seg litt nå. Vi har kommet på banen etter hvert, sier adm. direktør Knut Maroni. Forklaringen på treghet i bransjen mener han ligger i at den har levd i en beskyttet verden og ikke hatt noen konkurranse.
- Nå må vi derimot satse på produktutvikling og lage matprodukter folk vil ha. Det er også store oppgaver i næringsmiddelindustrien når det gjelder bruk av teknologi i selve matproduksjonen.
